Første søndag i advent...

... og gjett om jeg har gledet meg. I år er nemlig planen å starte tidlig med juleforberedelser fremfor å la halve desember skure og gå, før jeg skjønner at jeg nok en gang må krype til korset og prioritere bort "juleting" fordi førjulstiden er i ferd med å bli borte. 

Nei denne gangen er jeg bedre forberedt. Jeg skal ha med meg ungdommene mine på å lage pepperkaker og pepperkakehus allerede første søndagen i advent. 

Pepperkakedeigen er klar (kjøpt på IKEA), gløggen står i kjøkkenskapet, mandler og rosiner er det plenty av og jeg har til og med lokalisert pepperkakeformene inne i boden, som for øvrig er herjet av det komplette kaos. Sist men ikke minst, i år har jeg vært såpass "ungdomsorientert" at jeg gar kjøpt Gløgg av typen "Lätt Vingløgg" med hele 2,2% alkohol. DET tenker jeg ungdommen synes er ganske så tøft.

Ingen grunn til å heve øyenbrynene folkens, jeg er ikke dummere enn at jeg koker ut alkoholen før de magiske dråper serveres til de under 18 år.

Altså... nå kan ingenting gå galt, tenkte jeg. Hvis jeg lukket øynene var det omtrent så jeg kunne kjenne at den deilige lukten av nystekte pepperkaker fylte både kjøkken og stue, og at nydelig lun julemusikk bølget seg ut av høyttalerne. Ja nå skulle det rett og slett bli skikkelig god gammeldags julestemning.

Ett eller annet sted på veien mot søndag må det ha gått riktig galt. Til tross for grundige forberedelser, nitidig innsalg, godt med vennetid for begge to både fredag og lørdag, så synes jeg responsen i beste fall var medioker da jeg skulle sette inn nådestøtet og låse avtalen. Entusiasmen var på ingen måte heller til å skrive bok om. Men jeg anså ikke slaget som tapt riktig enda, nei jeg var fortsatt håpefull om at dette skulle gå veien.

Dialogen omkring aftenens evenement gikk omtrent som følger:

Paps: Yes unger (ja jeg kaller dem fortsatt det). Er dere klare for å lage litt pepperkaker og til å designe årets pepperkakehus?

Albin: Er ikke så kin på å lage pepperkaker nå jeg. Kan vi ikke gjøre det i desember? Det er litt tidlig for meg ass.

Oline: Jeg synes egentlig det er mest moro å pynte pepperkakehuset jeg, ikke å lage det...

Albin: Jeg synes egentlig det er mest moro å slå det i stykker og spise opp alt godiset jeg...

Pappa: Jeg synes egentlig det er mest moro å sitte sammen og lage det jeg ... 

Ja, så ulike preferanser kan man altså ha, og da gikk det som det måtte gå. Pepperkakedeigen fant veien tilbake til kjøleskapet og formene fikk enda litt lenger pause før de på nytt skal gjøre årets innsats og skape de nydeligste pepperkaker i fantasifulle fasonger.

Det hører med til historien at vi hadde en hyggelig kveld sammen til tross for manglende pepperkakeduft

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #familie #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

teamchrisa

teamchrisa

45, Oppegård

Jeg er han fyren som nekter å bli gammel og grå bare fordi han har blitt voksen. Jeg er far til to fine tenåringer som gir meg mye glede, noen bekymringer og mange utfordringer. For meg er det viktig å skape trivsel i hverdagen, gjøre mer av det som gir oss positiv energi, og sist men ikke minst holde fysisk forfall på en armlengdes avstand. Mitt mantra ॐ नमः शिवाय er en påminnelse om alt det fantastiske man kan få til i livet. Det handler i stor grad om å aldri slutte å være aktiv, leken og nysgjerrig. Velkommen til 40-årskrisa i praksis

Kategorier

Arkiv

hits