Bloggen legges ned....

.... men som Fugl Fønix vil den gjenoppstå, under annet navn og forhåpentligvis i en bedre innpakning.

Dette har jeg egentlig tenkt på veldig lenge, og jeg har hatt flere diskusjoner med familie og venner om det. Da jeg i sin tid kalte bloggen min for TeamChrisa, så var det et slags navn med dobbel betydning. For det første skulle jeg skrive om ting og tan man foretar seg i 40-årskrisa, samt at jeg har gått under kallenavnet Chrisa tidligere. Vi var to i studiegjengen som het Christer, og vi gikk under Chrisa1 og Chrisa2. 

MEN... dette er det jo ikke så mange som vet, og dermed er det heller ikke så mange som tar koblingen og ser humoren i det. Dessverre har jeg fått noen tilbakemeldinger på at navnet oppfattes litt pessimistisk og negavitv, og DET vil jeg jo ikke at folk der ute skal tenke. Snarere tvert imot egentlig. Mitt ønske med bloggen er jo at den skal være til inspirasjon og motivasjon. 

Derfor er DETTE dagens budskap fra meg:

Som sagt har jeg tenkt på dette veldig lenge, og faktisk så registrerte jeg det nye bloggnavnet allerede i 2015. At jeg ikke har tatt det i bruk enda har mange årsaker, men NÅ føler jeg at tiden er inne for å gjøre endringen. Selv om jeg egentlig har bestemt meg for nytt navn, så hadde det vært moro om noen der ute har et konstruktivt forslag og innspill til hva nettopp du mener at en blogg om trening, trivsel, aktivitet og utfordringer for oss voksne (les: over 30-ish) ... tar forøvrig gjerne imot unge lesere også altså... ingen ekskluderes fra "bloggen hass far" :D

Stay tuned, og inntil videre: 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram  ...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  en FB-gruppe for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #treningsglede #ladetskje #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #nettavisen #godevaner #helårskroppen #treningsuka #treningsprogram #trening

Alle voksne kan ...

TRENING m.fakka, er´u hypp på å bli FIT elller - tren HARDT med meg Yo - 

Ok, det ligger kanskje ikke for alle å trene knallhardt mange ganger i uka, og det er sikkert ikke så mange av oss voksne som drømmer om å stå på en scene som fitnessmodeller. Likevel tror jeg det er veldig mange som ønsker å bli i bedre form enn det man er i pr i dag, men at man føler det som en håpløs oppgave og derfor har gitt opp. Man ser for seg "blod svette og tårer", magert kosthold og lavt energinivå... men sånn trenger det jo ikke være. Selv en #helårskropp kan strutte av sunnhet og helse, ja den kan til og med være ganske så muskuløs og spenstig. Men man må bestemme seg for at man ønsker å få til noe med kroppen, og man må være forberedt på at ingenting skjer av seg sjæl.

For en tid tilbake leste jeg, og skrev ett innlegg om, boken "Modig" av Svein Harald Røine. Den handler om at man må være modig i sine valg, og tøff i gjennomføringen for å nå sine mål. Svein Harald er en usedvanlig positiv type og en som har brukt mye tid ute av komfortsonen for å komme dit han er i dag.

les innlegget her eller ta en titt på bloggen hans

Ett av Svein Haralds mål er "å se fantastisk ut naken" (sitat Mr.Modig).  Et beint frem ærlig mål som jeg synes er både forfriskende ungdommelig og som jeg er ganske sikker på at mange deler, men ikke tør å proklamere Tenk litt på det... kunne du tenkt deg å sett fantastisk ut naken? 

 ...og bare så det er sagt:

JO ... du har tid

NEI ... det er ikke umulig

NÅ ... er bedre enn i morgen 

De av dere som har fulgt bloggen vet at jeg har vinglet frem og tilbake med ulike trenings- og kostholdsgreier. Det er ikke bare-bare å finne et bra opplegg som man kan trives med over tid. Det er kanskje ikke så veldig viktig heller tenker jeg. Det aller viktigste er jo at man ikke gir opp, at man fortsetter å prøve. Jeg synes også det er viktig å jobbe med den mentale holdningen til trening. Uten positive tanker omkring det man driver med vil det bli veldig vanskelig, om ikke umulig, å lykkes. 

Her er treningsopplegget jeg skal følge fremover:

Hvorvidt det er mulig å fortelle hvem jeg er på bakgrunn av mitt treningsopplegg vet jeg ikke. Men jeg tenker at det finnes to typer meningsbærere omkring det. Den ene typen vil sikkert hånflire og slenge ut et "40-årskrisa ass" og den andre vil klappe i hendene og si "bra jobba kompis, stå på"

Hvem av dem er du og hvem av dem vil du være?

Uansett hva andre måtte mene om dette opplegget, så er altså min ambisjon at det skal være en naturlig det av hverdagen. Det skal ikke være ett opplegg som henger over meg som en slags svett tvangstrøye, men snarere oppleves som en positiv ledsager på vei mot mine mål som er  #helårskroppen ... og jeg ønsker at den skal være så bra som mulig og at jeg aldri mer skal fostre frem uønskede bilringer. 

Trening gir meg masse god energi, så hvis treningsopplegget skal si noe om meg så må det vel være at jeg er positiv da. 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram  ...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  en FB-gruppe for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #treningsglede #ladetskje #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #nettavisen #godevaner #helårskroppen #treningsuka #treningsprogram #trening

Treningsuka som gikk ...

Det er ikke alltid like lett å skrive innlegg når man er misfornøyd med egen innsats. Skulle liksom skrive om "treningsuka dag for dag", men mista piffen underveis. Det er ikke det at jeg ikke har vært på trening altså, men det er bare det at jeg synes det er så ufattelig demotiverende å tusle rundt på Gym´et å føle meg pinglete og tafatt.  Derfor ble det heller ikke til at jeg tok bilder av alle øvelsene i programmet, men det er kanskje egentlig helt greit. Det er jo tross alt ikke helt en sånn type treningsblogg. Men noen notater har jeg gjort underveis, og et lite knippe bilder har jeg tatt. 

... SLIK BLE RESTEN AV UKA:

Tirsdag var det treningsfri, så det gikk jo rimelig greit 

Onsdag er det rygg og triceps som skal trimmes (+ løpetur etter styrke)

Programmet starter så kjekt med PULLUPS ... 2-3 sett med MAX antall repetisjoner. Jeg veit ikke om jeg skal le eller grine altså, men når MAX antall = NULL så går denne øvelsen rimelig kjapt. Helt utrolig altså, men jeg klarte jaggu ikke en eneste en. Det er egentlig skikkelig pinlig, men hva skal man gjøre da når kroppen ikke vil opp? Løsningen ble selvsagt å ta i bruk en av de feiteste syltestrikkene gym´et hadde å by på, feste den i stanga og tre kroppen inni. Se så, da gikk alt så meget bedre. Dette er en øvelse som jeg faktisk synes det hadde vært moro å bli god i. Derfor skal jeg gruble litt og sette meg et mål...

Torsdag er det en time med kickboksing som skal gjennomføres. 

Motivasjonen var på plass og bagen var pakket. Det eneste jeg skulle gjøre før jeg dro på trening var å spise litt mat. Torsk og revet gulrot var den enkle og greie menyen. Torsken fant veien til stekepanna, og gulrota var klar for rivjernet, og så ..."rasp rasp rasp rasp...swhop...rasp" etterfulgt at bannskap av en annen verden. Gulrota glapp og tommelen fikk seg ei real tur nedover rivjernet, blodet rant...og rant...og rant...og rant.... Needless to say, men det ble ikke noen kickboksing på denne fighteren denne torsdagen. 

Fredag skulle bryst og biceps få kjørt seg

Erre mulig å ha blitt SÅ svak i benkpress da? Uff, dette er virkelig ikke bra. Den lange vektstanga så veldig veldig naken ut med så lite vekter, så da valgte jeg heller å bruke manualer. Benkpress er liksom en styrkeøvelse som de fleste har et forhold til, litt på samme måte som pullups. Hvis man snakker med folk om styrketrening, så kommer fort spørsmålet "hvor mye tar´u i benk?". Hvis noen stiller meg det spørsmålet nå, så blir jeg nødt til å gå for "jeg vet ikke jeg" til svar. Man kan liksom ikke hvile på gamle meritter og forklare at man var oppe i tresifret en gang midt på 90-tallet. Det er bare å innse at fysisk form er ferskvare og ikke la seg irritere og demotivere av at antallet kilo som løftes til tider er pinlig lavt. Kanskje det aller beste er å trekke på skuldrene og bare flire litt av det hele. Så lenge fortsetter å trene, så kan det jo ikke bli verre. Tror kanskje jeg skal prøve meg på å føre treningsdagbok, slik at jeg kan følge med på om det blir noen fremgang. 

Lørdag er det legday + skuldre

Det er veldig ofte at ting ikke blir helt som planlagt, og lørdagstreningen ble det rett og slett ikke noe av. Sånn er det med den saken #ærlighetvarerlengst

Søndag er dagen for teknisk terping 

I skrivende stund har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å ta igjen det tapte fra i går, ved å ta sykkeltur på MTB i skogen. Det blir jo en slags legday om ikke annet. Så blir det litt trening for skuldre, samt poomse (taekwodnomønster) i stua. Det er fullt mulig å få trent effektivt hjemme også. I morgen starter en ny uke med blanke ark og nye muligheter til å få en aktiv uke i #helårskroppens ånd. 

MITT MÅL for uken som kommer er å begynne å føre treningsdagbok + å gjennomføre treningsopplegget mitt. Hvilke mål har dere satt dere? 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram  ...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  en FB-gruppe for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #treningsglede #ladetskje #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #nettavisen #godevaner #helårskroppen #treningsuka #treningsprogram 

Treningsuka - MANDAG

Som tidligere annonsert vil jeg denne uken presentere det nye treningsopplegget som jeg skal følge i tiden fremover. Jeg vurderte faktisk å filme det hele, men innså fort at "treningsuka minutt for minutt" ville bli ufattelig kjedelig for de aller aller fleste. Nøyer meg derfor med en "dag til dag" variant. 

Mandag: 1time kampsport + pushupstrening

KAMPSPORT / MASTERCLASS

Dette er en gjenganger i mitt treningsopplegg, ettersom jeg har holdt på med kampsport en god stund (primært taekwondo). Grunnen til at denne timen heter MasterClass er rett og slett at timen ledes av han som er master på instituttet (Mudo Oppegård for mitt vedkommende). Master Berge Lavik innehar svart belte 6.dan, så han vet hva han driver med for å si det på den måten.  Det ble en relativt teknisk utfordrende økt, samt en gjennomgang av mønstre (poomse i TKD / kata i karate) som vi har i vårt pensum og som vi har gått på tidligere graderinger. Ja, jeg glemte vel å si at MasterClass kun er for såkalt høygraderte, altså de som har enten rødt eller svart belte. Rødt er da beltet før svart, hvis noen lurte på det. 

Hvis du lurer på hvordan det ser ut når man går et slikt mønster, eller en poomse som vi sier, så kan du finne de to vi gikk i timen her: Poomse KORYO og Poomse KEUMGANG ...  forklaringene er på koreansk, som kommer etter første gjennomkjøring, kan dere anse som en bonus eller en kuriositet :) 

Her er noen bilder fra mandagens MasterClass (ble rimelig svett i luggen som dere ser)

PUSHUPSTRENING

Videre står det "pushupstrening" på agendaen. Dette har jeg satt opp fordi jeg er nødt til å komme opp i et ganske så anselig volum pushups frem mot graderingen min i juni2018. Det magiske tallet er 50 for å bestå, så da har jeg satt meg mål om at jeg skal klare 60 innen vi går inn i måneden juni. Men hva er det egentlig som skal til for å klare det da? Vel, det jeg har funnet ut er at det er en salig blanding av styrke, teknikk og en bøtte med repetisjoner. Nøkkelen her er nok kontinuitet. Derfor kommer jeg til å kjøre pushups mer enn en gang i uka, men det er viktig å ha det på planen slik at det ikke forsvinner inn i den berømte glemmeboka. 

Bare så det er sagt; 50 pushups er mye. Bare prøv selv. De fleste av oss kommer fort opp i 15-20, ja kanskje til og med 30. Men derfra og opp til 50-60 er det mye jobb som skal gjøres. Det går jo etterhvert også på utholdenhet / kondis. Det tar nemlig litt tid å løfte opp kroppen 50 ganger. Det var alt på programmet for mandagen, og det var i grunn mer enn nok for meg. Tirsdag har jeg faktisk en treningsfri dag, og det er jo flott.

Til alle som har eller har hatt lyst til å prøve seg på en eller annen form for kampsport: HUSK AT DET ER ALDRI FOR SENT Å STARTE. Kom gjerne på prøvetime hos meg torsdag kl 20:30 - la det skje....

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram  ...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  en FB-gruppe for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #treningsglede #ladetskje #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #nettavisen #godevaner #helårskroppen #treningsuka #treningsprogram 

Hvem trener vel i helgene?

Joda, det er sikkert mange der ute som er superflinke til å trene i helgene, men det er også mange av oss som ikke er det. Frem til nå har jeg vært en av dem som er mer opptatt av å slappe av, kose meg, nyte fridagen og alt mulig annet som ikke har med trening å gjøre når helgen endelig kommer. Riktignok har jeg kommet meg ut på noen sykkelturer og en og annen joggetur i helgene, men det har ikke vært noen innarbeidet vane- eller plan bak det. Min personlige erfaring er dog at det er mye mer kos å kose seg når man har vært ute og gjort en fysisk innsats enn når man har sluntret unna. Ja, samvittigheten tåler liksom utskeielsene og kalorifesten litt bedre da.

De av dere som har lest mine innlegg siste tiden, har fått med seg at jeg snekret sammen et "superdupert" treningsopplegg, som viste seg å ikke fungere allerede den første. Derfor måtte jeg ta en lang prat med min "fjern-PT" Cornelis Elander , og nå begynner det nye programmet for alvor å ta form. Utfordringen min er at jeg har lyst til å få til veldig veldig mye helst så fort som mulig, og med så liten innsats som mulig. Heldigvis mener Cornelis det faktisk er fullt mulig å få til utrolig mye med korte og intensive økter. Det fordrer dog at det blir noen ekstra turer innom gym´et, men da slipper jeg i hvert fall unna de blytunge og tidkrevende øktene. 

Dette passer meg egentlig veldig bra på vei mot gode hverdagsrutiner og målet om #helårskroppen 

Neste uke skal jeg legge ut treningsprogrammet dag for dag, og jeg håper at veldig mange vil lese og dele innleggene slik at så mange som mulig kan bli inspirert til å komme igang med sine egne gode hverdagsrutiner med aktivitet og trening. 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram  ...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #treningsglede #ladetskje #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #nettavisen #godevaner #helårskroppen 

 

Et par feilskjær, men hva så?

Forrige uke skulle bli den første fulle uka med skikkelig gode vaner, og det startet i grunn veldig veldig bra. Treningsplanen ble fulgt og kostholdet var helt innafor. Jeg driver ikke med verken kaloritelling eller korrekt oppmåling av mat nå for tiden. Det skal jo ikke være nødvendig å veie alt man skal spise, når man ikke er på en streng diett for å oppnå helt spesifikke resultater innenfor en spesifikk tidsramme.

Planen min er jo nå mest av alt å få gode vaner, og det krever primært at jeg "bruker huet" når jeg skal spise, at jeg drar på treningene jeg har planlagt, og at jeg har en viss selvdisiplin når det kommer til hva drar med meg hjem fra butikken. 

Som sagt gikk det veldig bra både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Jeg visste at jeg skulle på en helgetur fra fredag til søndag, og jeg var disiplinert nok til å pakke med meg treningstøy og forberede meg på å være flink. Da jeg kom hjem søndag kveld var treningstøyet fortsatt rent, pent og ubrukt. Kroppen var litt i ulage etter alt for lite søvn, alt for mange alkoholenheter og sist men ikke minst matinntak som jeg ikke nødvendigvis er spesielt stolt av. 

Når DET er sagt, så hadde jeg en bra helg med en god kompis. Vi hadde strålende vær i Trondheim, mange artige timer i bilen, og sist men ikke minst fikk vi oss en iskald dukkert på vei hjem over Dovrefjell. 

Det er superviktig å ikke miste motivasjonen for trening og gode vaner selv om man har tatt et lite feilskjær eller to.

"Gjort er gjort, og spist er spist" som de sier i Hakkebakkeskogen. 

Nå er den nye uken allerede godt igang, og jeg har fått inn et par fine treningsøkter, og i dag skal jeg ut å løpe selv om det er skikkelig høstvær og det bøtter ned. Det finnes jo ingen gode grunner til å la være. Dette har jeg skrevet om tidligere og det innlegget finner du HER

Her er et par bilder fra treningen i går. Oppvarming på sekk med spark og slag før en økt i gym´et setter kroppen i "battlemode". Noe jeg synes gir meg en god start, og som får meg til å yte litt ekstra på styrketreningen. 

Ønsker alle en GOD uke med GODE vaner 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

 

 

 

Treningsprogrammet var klart....

... men det ble ikke godkjent. Ja sånn kan det gå når man skal prøve å være "treningsguru" helt på egenhånd.

I helgen jobbet jeg meg gjennom, og ferdigstilte treningsprogrammet som jeg hadde tenkt til å følge de neste to månedene. Jeg visste at det kom til å bli relativt omfattende og at det ville kreve mye av meg. Når det er sagt så må jeg jo si at jeg var relativt godt fornøyd med resultatet. 

Tanken var at jeg klinker til skikkelig et par måneder for å få på plass den fasongen og formen som blir slags mal for #helårskroppen min. Derfra og videre blir det mest vedlikehold og gode vaner, med mulighet for gradvis positiv utvikling. Det er jo ingen som orker et liv helt uten treningsfrie dager heller, tenkte jeg. Mandagen startet friskt med en real økt på matta, med en TKD time i regi av Master Berge. 

"Hallo Mister, hva synes du om programmet mitt?" 

Tiden var kommet for å sende over det delvis selvkomponerte programmet til Cornelis, som skal lose meg gjennom treningshverdagen. Responsenkom kjapt og med en positiv tome, men den var ikke helt som jeg hadde håpet. Her hadde jeg sett for meg to tomler opp og skryt for ungdommelig optimisme, men fikk heller en tilbakemelding preget av lett hoderisting. "joa, ser jo ikke så ille ut, men jeg ser ingen hviledager her. Selv ikke topptrimmede PT´er trener hver dag vettu Christer".  Hva var det jeg hadde tenkt på? Selvsagt ville ikke dette fungere. 

Så nå sitter jeg i spenning og venter på revidert opplegg fra Hollywoodtreneren 

 

STAY TUNED 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

 

Farvel til sommerkroppen....

...nå får det være nok! 

Jeg er så møkk lei av dette jo-jo opplegget. Det må da for pokker være mulig å ta seg sammen og finne ett opplegg som funker gjennom hele året og som gjør disse "kroppsdugnadene" unødvendige? Dette med å skulle jobbe knallhardt med "sommerkroppen" eller lynslanke seg frem til en eller annen anledning burde være helt unødvendig. Det virker nesten om at underbevisstheten overstyrer fornuften når august nærmer seg slutten, med et resignerende "phu... sesongen for sommerkroppen er over for denne gang, nå er det bare å kose seg utover høsten". Greit nok at man ikke kan gå rundt å være "ripped" hele året, men det er da for pokker ikke noe poeng å få på seg "badering" hver jul heller.

De siste fire årene har jeg hatt en badevekt som måler og tar vare på vitale data, og jeg kan ta ut statistikk og kurver på utviklingen. Sikkert mange som kjenner igjen dette mønsteret fra sine egne erfaringer. Det ser kanskje ikke så ille ut, men forskjellen på topp- og bunnmålingene er drøyt 11kilo, noe som for meg er alt for mye. Den sorte streken er vekten jeg har satt opp som "idealvekt", og det blå feltet er vekten som ansees som normal BMI. JA, jeg vet det er mange som har meninger og berettiget kritikk av BMI som måleparameter, men den diskusjonen trenger vi ikke ta nå. 

 

 

For de som måtte være i tvil, så er jeg veldig lei av å gå opp og ned i vekt på denne måten. Ikke synes jeg det er spesielt behagelig å gå rundt å føle meg dvask og lubben, og ikke liker jeg å gå rundt å være skrubbsulten. Så hvorfor i gamperæva gjør jeg det år etter år da?

Det er på HØY tid å slå et slag for #helårskroppen 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ønsker å unngå disse svingningene. Jeg har et sterkt ønske om å etablere en livsstil og et opplegg som gjør at jeg slipper både "kroppsdugnader" og stramme bukselinninger annethvert halvår. Jeg tror det skal være fullt mulig å snu den dårlige trenden fra periodisk flinkhet til etablerte gode vaner som vil sikre helse og trivsel i årene som kommer. Jeg ser liksom ingen grunn til å forfalle bare fordi jeg har blitt voksen.

Det første som må på plass er en god og gjennomførbar plan

Min plan er å bruke september og oktober til å kickstarte kroppen med et treningsprogram for styrketrening, av Cornelis Elander. I tillegg skal jeg trene kampsport og prøve å skvise inn en sykkeltur og/eller løpetur i ny og ne. På onsdag testet jeg ut deler av programmet, og for å si det sånn... jeg er skikkelig støl enda. Slik så det ut: 

Du finner hele programmet HER

Når det kommer til kosthold, så skal jeg rett og slett spise vanlig mat i riktige mengder. Jeg skal ha "skrapdag" på lørdager, og da kommer jeg til å tillate litt ekstra av det som måtte passe meg. Antagelig blir det nystekte rundstykker med egg og bacon til frokost, stor og god lunsj, samt noe hjemmelaget "junkfood" til middag, og litt vin på kvelden. 

For å opprettholde fremdrift, og ikke minst for å måle endringer, skal jeg føre treningsdagbok samt å gjennomføre ukentlige målinger. Dette kommer jeg tilbake til ganske så snart. 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

Triathlon - kan jeg så kan du...

Du har sikkert hørt om konkurranser som Ironman og Norseman. Ekstremutgaver av triathlon som krever mengder av forberedelser og som virker helt uoverkommelig for de fleste av oss. Heldigvis er det ikke slik at man er nødt til å gjennomføre disse ekstremvariantene for å kunne kalle seg triathlet i 2017. Neida, det finnes nemlig mange og mye snillere utgaver av konkurranseformen, og i helgen var jeg så heldig at jeg ble invitert til å delta på en av dem.

Kallvangs Triathlon 2017, på Kolbotn (rett syd for Oslo) 

Konkurransen gjennomføres i regi av to trivelige karer (Rikard Kalland og Lars Vangsøy) som rett og slett bare har lyst til å gjøre noe moro for venner og kjente, og som derfor tenkte at TRIATHLON var en god idé. I år hadde de satt ett tak på 25 deltakere, noe som var en økning på 10 fra i fjor hvis jeg forstod det riktig. Til tross for at det var relativt få utøvere, så hadde de ordnet med et skikkelig crew som tok seg av både sikkerhet, tidtaking, heiing og servering. Noe som er helt avgjørende for en vellykket gjennomføring.

Alle som stilte til start skulle svømme drøye 400m, sykle ca 15-20km (avhengig av sykkeltype og kjønn), og løpe (alternativt gå) straka vegen opp den lokale slalombakken Ingierkollen. Slitsomt JA, men utrolig moro og ikke minst overkommelig for de aller fleste. Jeg tror ikke jeg fornærmer noen hvis jeg kaller det et lavterskeltriathlon, ettersom fokus er å gjøre noe sosialt, heie på hverandre og bare ha det gøy.

Racereport: En deltaker måtte bryte pga astma, resten kom seg i mål uten skader og alle fikk cola og skolebolle

Her er svømmingen unnagjort for mitt vedkommende... selvsagt viktig å sjekke sveisen umiddelbart 

Det altså ikke slik at et triathlon må være et helsikes blodslit over lange distanser. Det er heller ikke slik at det krever ekstremt mye (og kostbart) utstyr. Nei man kan faktisk svømme i vanlig badetøy, sykle på vanlig sykkel og løpe med vanlige joggesko. Ja, noen ganger trenger man ikke engang joggesko for å gjennomføre løpedelen og man kan legge i vei barbeint hvis man vil. Noe årets vinner av Kallvangs Triathlon gjorde. 

Gratulerer med seieren Narve, neste år ligger pokalen syltynt an :) 

 

Visste dere forresten at de fleste triatleter også trener på å skifte? Ja, for dem som driver med dette på et høyere nivå så er det er faktisk mye tid å spare på å være god til å skifte fra svømming til sykling (T1) og fra sykling til løping (T2). 

Offisielle triathlon arrangeres i følgende distanser:

- Supersprint: 375 meter svøm + 10 km sykkel + 2,5 km løp

- Sprint: 750 meter svøm + 20 km sykkel + 5 km løp

- Normaldistanse (eller olympisk distanse): 1500 meter svøm + 40 km sykkel + 10 km løp.

Det finnes også lokale varianter av disse, tilpasset forholdene ved hver enkelt arrangement.

I tillegg har vi de lengre distansene:

- Halv ironman: 1900 meter svøm + 90 km sykkel + 21 km løp

- Full ironman: 3800 meter svøm + 180 km sykkel + 42 km løp

*info er hentet fra Norges Triathlondforbund sine sider (les mer her)

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

Er par kjappe meldinger herfra....

#1: Et mulig samarbeid

I går hadde jeg et hyggelig møte med en utrolig trivelig og kunnskapsrik fyr ved navn Cornelis Elander, bedre kjent som Hollywoodtreneren. Jeg skrev i innlegget "Sånn blir det fremover" at jeg var i dialog med to personlige trenere angående treningsplaner etc for tiden som kommer. Nå ser det ikke ut til at det blir helt slik jeg hadde håpet angående oppfølging, men når en dør lukkes settes en annen på gløtt. 

Foreløpig er det en idè fra Cornelis som skal modnes og utvikles, men jeg kan si så mye at HVIS vi får det til så blir det en helsikes blodslit for undertegnede. Når det er sagt så blir det helt garantert mye moro også, og ikke minst en kanonbra belønning. 

#2: Et uventet triathlon

Tror du ikke at jeg ble oppringt på ettermiddagen i dag da, med beskjed om at jeg var påmeldt som deltaker til et triathlon i morgen klokken 12:00...  Joda, det er klart det går an å si nei, men altså.... dette er et høyst uoffisielt triathlon for 25.personer med tilknytning til Kolbotn. En salig blanding av voksne gutter og jenter som skal kaste seg i sjøen ved Hvervenbukta for å bakse med vingene en del hundre meter, for så å sykle ut til Tusenfryd langs gamle Mossevei og tilbake igjen, og sist men ikke minst karre seg opp Ingierkollen slalombakke. Ryktene sier at man belønnes med en kald Cola på toppen....

WHAT´S NOT TO LIKE .... heia god impulskontroll ... WISH ME LUCK

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

Ligg med underlaget...

Det hele startet med et par drøye timer med "hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi...." før den godt og vel 25år gamle tursekken sto stappet og klar til en to dagers tur til fjells. Jeg lar meg alltid fascinere av hvor ufattelig mye jeg klarer å pakke for selv den korteste tur, men ferdig pakka er ferdig pakka. Nå var det bare å sette nesa mot nordvest og glede seg til å bestige Glittertind og til mange deilige timer i Jotunheimen med en av mine aller beste venner.

Selvsagt hadde vi ikke planlagt godt nok til å bestille rom på Glitterheim, så det var naturligvis fullbooket. Alternativet var sovesal, men det følte vi oss for gamle til, så da ble det telt og sovepose. Null stress egentlig. Jeg kjøpte jo nytt telt for 4-5 år siden. Dette har vært slått opp en hel gang, siden det ble kjøpt, og er derfor i tipp topp stand. Skal bli koselig med et par netter i telt, sa jeg til meg selv.... og mente det.

Det var vel omtrent i det sekundet vi passerte Jessheim at det dukket opp en "bekymringsmelding" fra underbevisstheten. Den hadde tydeligvis jobbet med inventarlisten etter min noe ustrukturerte og halvmaniske pakking. "Hvordan ble det egentlig med liggeunderlag?"... vel, altså, jo ... jeg hadde endevendt boden, saumfart garasjen og scanner loftet uten å finne det forbaskede liggeunderlaget. Dermed fant den løsningsorienterte delen av meg ut at det var lurt å ta med "gjestesenga". En relativt brukbar oppblåsbar madrass fra Biltema, med dertilhørende manuell pumpe.

Det var nå på tide å resonnere omkring denne beslutningen. Altså, dere skal stoppe ca 8km fra Glitterheim, hvor dere skal sette opp teltet. For å komme dere inn dit skal dere låne sykler og tråkke avgårde med full oppakning. Hvor lurt er det da å ha med seg en tung og uhåndterlig oppblåsbar madrass? Og på en skala fra 1-10, hvor fjellvant vil du fremstå når du står der med en diger campingpumpe?

Svaret gav seg selv, det var ingen vei utenom å stoppe et sted på veien for å kjøpe liggeunderlag. Det skulle vise seg at "et sted på veien" ble XXL på Hamar, og der fikk beslutningsvegringen min virkelig kjørt seg. For lite visste vel jeg om at liggeunderlag hadde blitt et eget fagfelt i sports- og friluftsbransjen, og at det fantes så mange variabler å ta hensyn til når man skal kjøpe seg et slikt.

Det gikk nok med en god halvtime til prøveligging, modellvurdering og kost/nytteanalyse før valget endelig ble gjort, men til slutt ble jeg eier av en overpriset flat ballong, med skumelementer og luftceller. Og til tross for en hel del styr, var jeg egentlig godt fornøyd med å være oppgradert til en mer moderne friluftsmann enn før.

Kjære Jotunheimen, gjør deg klar. Her kommer det en kar med nytt liggeunderlag, klar for årets første netter i telt.

Trener du i regnvær?

Nå har jeg allerede brukt bortimot to timer på å lure på om jeg skal gjennomføre dagens/morgenens planlagte løpetur, eller ikke. Heldigvis har ikke dagens løpepartner (min datter) stått opp enda, noe som gir meg en gylden anledning til å grue meg litt ekstra.

Ja det er nemlig litt ålreit å grue seg litt til å trene i regnet. Det vil du oppdage hvis du trosser de mer eller mindre gode unnskyldningene dine for å la være, får på deg treningstøyet, kommer deg over dørstokken og gjennomfører. De fleste av unnskyldningene man klarer å produsere er som regel rimelig dårlige. Selv har jeg gjennom tidene kommet opp med mange som er eller mindre tragikomiske.

Her er et lite knippe av dem:

- man blir våt og kald, og da kan man jo bli syk...

- det kan være sur nedbør og det er ikke bra for håret...

- ingen av de andre jeg skulle trene med har lyst... 

 

Uansett hvor kreativ man er når det kommer til dårlige unnskyldninger, så vil det alltid fullt mulig å heller finne gode argumenter for å faktisk gjennomføre som planlagt. Av en eller annen grunn sitter "styggen på ryggen" og prøver å kverke vår treningsmotivasjon og selvdisiplin.

La nå bare "styggen" få tømme seg og tenk på følgende:

- når du trener vil treningstøyet ditt alltid bli fuktig/vått, og vaskes skal det uansett

- kroppen kommer til å bli god og varm selv om det er litt surt ute, hvis du kler deg riktig så klart

- den varme dusjen etter trening blir enda deiligere hvis du har måttet sloss litt med været

- følelsen av å ha gjennomført til tross for mange "gode" motargumenter gir en boost til selvfølelsen

- du angrer aldri på en treningsøkt (sitat storebror)

Det store spørsmålet er altså ikke hvordan vær det er, men hvordan du takler det. 

 

I FB-gruppa "TeamChrisa´s venner" svarer vi derfor i dag på dette spørsmålet:

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen 

Til alle som vil være mer aktive ...

Som jeg lovet tidligere i uka har jeg nå opprettet en gruppe på Facebook, og den fikk navnet "TeamChrisa´s venner". Målet er å skape en motiverende møteplass for alle oss som ønsker å være mer aktive i hverdagen. Det ligger selvsagt ingen forpliktelser i å være medlem i gruppa, men jeg håper jo at alle som blir medlemmer har et ønske om å bidra på den ene eller andre måten. Gruppen skal leve sitt eget liv og for at det skal bli en suksess trenger jeg hjelp til å bygge opp medlemsmassen. Så min oppfordring til nettopp DEG i dag er at du går inn på FB og melder deg inn i gruppa med en eneste gang, og at du inviterer alle dine venner i samme slengen.

Ikke tenk....bare la det skje :) 

Sånn har jeg beskrevet gruppens formål:

En gruppe for aktive voksne som liker å utfordre seg selv og som ikke har tenkt til å legge seg ned å gi opp med det aller første. Her kan vi dele våre mål, vår innsats for å nå våre mål og sist men ikke minst heie hverandre frem mot mer eller mindre hårete mål. Her skal det være en positiv tone, positive kommentarer, vennskapelig småmobbing og grenseløs skryting av hverandres prestasjoner. Det overordnede målet er at innholdet skal være treningsrelatert, motivasjonsbasert og ikke minst trivselsorientert ...   

Alle kan være med på arrangementer

Tanken er at vi kan opprette ulike arrangementer som vi kan delta på i fellesskap. Primært tenkte jeg at det skal gjelde deltakelse på ulike idrettsarrangementer som f.eks Holmenkollstafetten, Lillehammer-Oslo, Birken, KK-mila, Skarverennet, Oslo Triathlon etc. Det vil også oppmuntres til å arrangere felles treninger rundt omkring i landet. Det er alltid mer moro og lettere å komme seg ut hvis man har noen å trene sammen med. 

Det er selvsagt ikke noe must å være med på verken arrangementer eller trene sammen med noen. Gruppa kan likevel være nyttig hvis for dem som har bestemt seg for å gjøre noen grep og bli mer aktive. Tips og råd fra andre kan være motivasjon god nok i massevis. 

 

SÅ NÅ ER DET BARE Å KJENNE DIN BESØKELSESTID - OG BLI MED PÅ MOROA

 

Du passer i gruppa hvis:

- du ønsker å komme igang med treningen (igjen)

- du trenger tips om trening og har behov for ekstra motivasjon fra tid til annen

- du ønsker å sette deg et mål som du vet du må trene for å nå

- du har noe å bidra med for andre som ønsker å komme seg i form

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt 

 

Sånn blir det fremover...

Etter mye grubling frem og tilbake, mange timer med planlegging, en hel haug av jobbsøknader (og like mange avslag) har jeg endelig bestemt meg. Det er på høy tid å riste av seg skuffelsene, rette blikket langt fremover, sette munningen på startpistolen mot himmelen og fyre av TO skudd

Startskudd nr 1: Business

Jeg starter egen virksomhet sammen med en tidligere kollega (og god venn). Vi lander i disse dager et nordisk agentur og rigger en plan for å komme igang. De som har fulgt bloggen fikk sikkert med seg innlegget "I have a dream..." der jeg fortalte at jeg var i tenkeboksen. Denne er jeg altså nå ute av og motivasjonen er på plass til å bygge en sterk merkevare her oppe i nord. 

Startskudd nr 2: Pleassure

Jeg er i dialog med to ulike PT´er om mulig samarbeid for et treningsopplegg som skal gå over 10.mnd (fra skolestart til skoleslutt). Dermed kommer bloggingen primært til å dreie seg om trening og aktiviteter for oss voksne (i alle aldre). Jeg forbeholder meg likevel retten til å skrive om andre ting også hvis jeg føler jeg har noe på hjertet. 

Bloggen får altså nytt liv, nærmest som en slags treningsdagbok som jeg håper vil være til inspirasjon for andre. Det er jo relativt mange av oss som trenger å sette seg nye mål, innarbeide nye treningsvaner og kanskje stramme seg opp litt angående kosthold. Nå gjenstår det bare å glede seg over at beslutninger er tatt, samt å se fremover med det aller mest positive øynene jeg klarer å fremskaffe. Kommer forresten snart tilbake til dette med nye treningsmål, og ikke minst til planene omkring en ny FB-gruppe som jeg håper dere alle sammen vil bli med i. 

Runder det av med min venn Reidars bevingede ord, til bruk når man ikke helt klarer å bestemme seg:  

"...la det skje"

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere #trening #aktivitet #målsetting

...men bloggen var ikke død

Neida, bloggen er ikke død.... jeg hadde bare glemt passordet. Ok da, så er det jeg som har sviktet. Har hørt at det å legge seg flat skal være så behagelig i etterkant, så da kommer innrømmelsen. Jeg trodde faktisk at jeg skulle klare å holde koken med et par innlegg i uka, men så viste det seg at overskuddet forsvant og da forsvant også noe av gleden ved å skrive nye innlegg. Jeg falt ut av det en uke eller to, så gikk det en uke til...og så enda en.... og vipps så drev jeg liksom ikke med blogging lenger.  Noe som jo er veldig dumt når man egentlig trives med å skrive, og til tider får en følelse av at andre synes det man skriver er interessant, morsomt, gjenkjennelig eller til og med inspirerende. 

Back in Black...

I går gjennomførte jeg min første TKD trening etter ganske mange uker med rekonvalesens etter en liten operasjon. Etter trening følte jeg at energien og pågangsmotet kom sigende på meg igjen. En annen medvirkende årsak til at jeg nå tar tastaturet fatt igjen er at jeg fikk en superhyggelig melding i helgen, fra  ei som leser bloggen, følger FB siden og følger med på Snapchat. Hun lurte på om det ikke snart kom noen flere innlegg. Dermed fikk jeg kjenne på det at det faktisk finnes noen der ute som verdsetter innleggene mine. Spesielt hyggelig er det også at meldingen kom fra en person som ikke er familie eller kompis, og som således ikke føler seg rolleforpliktet til å oppmuntre meg. 


 

Så hva nå TeamChrisa? ... ja hva nå..... 

Jeg har lurt på å gå tilbake til hovedplanen rendyrke en blogg om livets mer eller mindre alvorlige kriser. Se på 40-årskrisa som eksempel. Den handler som oftest om voksne mennesker (som meg selv) som plutselig oppdager at man faretruende nærmer seg "midt i livet" og at de siste 15 årene har gått alt for fort. Kidsa begynner å bli store, og man begynner å kjenne at man begynner å få litt dårlig tid til å gjøre alt man hadde tenkt til gjøre i livet. Man får et snev av panikk og før du vet ordet av det sitter man der med dyre treningssykler av carbon, lycra fra topp til tå, man drar på halsbrekkende jordomseilinger og -toppturer, skaffer seg yngre kjærester osv osv.

Slikt er det jo lett å få tyn for, men fuck it ... la folk bare bable tenker jeg. Man har dette ene livet, og hvis man har lyst til å gjøre spekatakulære ting mens man har helse til det så er det jo bare å kline til. Hvorfor skal man leve sitt liv etter andres smak og mening om hva som er riktig, anstendig eller normalt. Veldig ofte så er "normalt" veldig kjedelig og A4. Selvsagt er det hyggelig med Golden Retriever og stasjonsvogn... men MORO er det ikke 


 

Så langt har 40-årskrisa verken ført meg til Mount Everest eller til giftemål med ei 20 år yngre rype (heldigvis vil mange sikkert si). Men den har  sørget for at jeg blant annet har gjennomført IronMan i Haugesund, løpt Birken, syklet Lillehammer-Oslo og jeg har gradert til Svart belte i TKD. Den har også ledet meg til å bo i noe mange mener er et alt for stort hus og til å kjøre alt for dyr bil. Likevel har jeg fortsatt mange planer og drømmer om ting jeg skal foreta meg i relativt nær fremtid, som sikkert kommer til å koste minst like mye som det smaker. Og det beste av alt er at jeg kommer til å gjøre det med god samvittighet og med et smil om munnen. Ja, hvorfor skal jeg ikke det? Hvorfor skal jeg ikke fortsette å utfordre meg selv og se hvor langt det tar meg? Det er NÅ vi lever, og da er det opp til oss selv å gjøre så mye som mulig ut av det.

Og for å si det med min morfars ord: "det finnes ingen lommer i likskjorta"

Dermed fyrer jeg av et nytt startskudd for mer innsats med TeamChrisa, både i bloggform, på instagram, på SnapChat og Facebook 

 

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Sorry Bloggen...

Du vet at du har hatt en rar natt og en mengde dårlig samvittighet overfor bloggen din når...

Jeg står og snakker med en flott dame som smiler og ler med en slags rampete flørtende tone. Vi er på samme fest, men begge vet at det ikke ligger noe mer bak flørten enn et ønske om hyggelig prat og gjengjeldte smil. Hun er tross alt godt gift og til dels har bygget sin karriere på å være gift med nettopp ham. Jeg kikker ned i glasset og registrerer at det er på tide å finne nye forfriskninger, så jeg forlater den smilende damen og mingler min vei frem til snacksbordet og kjøleskapet. Jeg er visst på en slags privatfest med en hel haug av folk som jeg egentlig ikke kjenner, men som jeg likevel vet veldig godt hvem er. MEN i alle dager... dette må da være en fest for bloggere?? ...og det var da vitterligen"the blogger formerly known as Fotballfrue" jeg nettopp sto og snakket med. Blikket mitt flakker hvileløst rundt i lokalet. Der står Espen Hilton og snakker med sin venninne Mia, og der borte står Ingeborg Heldal og Styleconnection. HEY der er jo han fyren fra Skam... men han blogger vel ikke? ...og hvor er pokker CharterSvein? Plutselig står jeg og prater med "William" og betror ham at jeg egentlig bare er her sammen med broren min, og at bloggen min bare en hobby. "Jaha?" repliserer han og ser på meg med skuffet ansiktsuttrykk, som oser av anti-starstrckness. Det hele resulterer i at jeg blir stående mutters alene med den nye drinken min, og ingen av gjestene gidder lenger å prate med meg.....  

"pling-pling-pling"  alarmen på mobilen er fast bestemt på at det er på tide å stå opp.

Ja-ja... det viste seg bare å være et sammensurium av minner fra ulike deler av hukommelsen som kolliderte i en merkelig drøm. MEN hvorfor i helskotta drømmer jeg om å være på fest med bloggere og kjendiser?

Antageligvis henger det sammen omtrent slik:

For det første tenker ofte på at jeg skulle ha skrevet mye mer og publisert flere innlegg på bloggen, samt at jeg rett og slett ikke prioriterer det høyt nok. Dette har skapt et ørlite spøkelse av dårlig samvittighet, som forfølger meg i hverdagen. Egentlig har jeg aldri hatt de helt store forhåpningene om at det å skrive blogg noengang kommer til å bli noe jeg kan leve av, men heller noe jeg liker å leve med. 

For det andre driver TV2 i disse dager egenannonsering for en ny episode av programmet Helsekontrollen. Denne gangen skal de tydeligvis "buste" bloggere i å anbefale produkter mot betaling, og ikke på bakgrunn av produktenes egenskaper. I annonsefilmen ser vi journalistene konfronterer bloggere og stiller dem spørsmål (som jeg antar er helt ute av kontekst) for å fremprovosere svar og reaksjoner som kan brukes som bevis for egne påstander i etterkant. Det er forresten der Caroline Berg Eriksen kommer inn i bevisstheten, i det hun sier "du trenger ikke å dra den lenger nå"

Det tredje er nok minner fra vorspiel og fest med disse folka i forbindelse med Kjendisgallaen i fjor. En legendarisk aften sammen med min bror som var nominert til pris og dermed invitert som ekte gjest. Jeg var bare med som en heldig +1 ... litt som gullbilletten i sjokoladen til Charlie. Denne kvelden har jeg forøvrig skrevet om tidligere i innleggene "Pappahjerte +1" og "Fest ble best i test"

Noen ganger er det både artig og lærerikt å gå sine egne rare drømmer litt etter i sømmene. Ofte viser det seg å være en mengde løse tråder som har viklet seg inn i hverandre og laget et underlige garnnøste av et tankekaos. Ja de er jo virkelig underlige noen ganger... Drømmene våre altså....

 

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere #kjendis #fest  

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Om motgang og mestring...

Det gjorde faktisk litt vondt å se på, men likevel føltes det veldig riktig. Dette innlegget handler om hvordan motet kan svikte, og om hvordan man noen ganger må virkelig dypt ned i kjelleren for å hente frem det som skal til for å lykkes. Dette fikk en av mine elever virkelig erfare under helgens graderingen i Taekwondo. 

Han er 17 år, og han var en av mange som hadde møtt opp til gradering i Taekwondo for å vise frem alt de har øvd og trent på. At han var nervøs var det ingen som helst tvil om, men han virket likevel tent og klar. Gutten jeg snakker om her, har trent noen år og har kommet seg opp til blått belte. Nå skulle han prøve seg på neste grad, men dessverre skulle det vise seg at han ikke var fullt så godt forberedt som han burde vært.

Det er mange som tror at kampsport primært handler om å sparke og slå, samt å gå kamper. Men det handler vel så mye om mental utvikling. Selvtillit, selvdisiplin, fokus, trygghet, visualisering av egen suksess etc er helt essensielt for å oppnå ferdighetsnivåene som skal til for å bestå til de ulike gradene. 


Dette er min private samling av belter

Etter å ha vært gjennom en rekke øvelser innenfor teknikk, mønster og sparring var tiden inne for å bryne seg på styrketesten. En test som består av et antall pushups, situps og burpies avhengig av nivå og kjønn. 

Nå hadde turen kommet til vår venn 17-åringen, og så skjer det som ikke skulle skje 

24...25...26...27... og så blir det bråstopp. Aldri før har jeg sett noen som jobber SÅ hardt for å komme seg opp fra gulvet i pushups-stilling. Armene skalv, ansiktet var rødt, tårene presset på og til slutt vant tyngdekraften og kroppen falt som en potetsekk. Jeg kan bare gjette på hvilke tanker som fløy gjennom hodet hans der han lå med ansiktet ned i matta og med tårer i øynene. Rundt ham på alle kanter var det foreldre, andre elever og ikke minst en hel rekke instruktører som hadde møtt opp for å heie frem sine elever. Til tross for dette, og til tross for at det bare gjensto noen veldig få pushups, så kom han seg ikke opp.

Det var rett og slett tomt for krefter. Eller var det nå egentlig det? 

Graderingen nærmet seg slutten og elevene stilte seg opp for å hilse mot instruktørene, som en markering på at graderingen nå var gjennomført. Og det er da det skjer. Masteren på instituttet, Master Berge tar ordet og sier: "nei, vi er ikke helt ferdige her enda". Han setter øynene i eleven som nettopp har opplevd skuffelsen av å ikke lykkes med graderingen sin.... "Du skylder meg fortsatt TRE pushups, og de vil jeg at du skal ta nå"


 "Kom igjen, dette klarer du. Det sitter bare i hodet". 

Så reiser han seg og går bort til gutten, som på dette tidspunktet sannsynligvis bare ønsker å komme seg hjem, setter seg først på huk og hvisker noen velvalgte ord før han stiller seg opp i pushups-stilling ansikt til ansikt og sier: "Nå skal du og jeg ta tre pushups sammen, og jeg kommer ikke til å gi meg før vi har klart det. Selv om det skal ta hele kvelden, så SKAL vi ta tre pushups". 

Det er vel ikke å overdrive når jeg sier at det ble en viss stille spenning i salen..... ​


"kom igjen nå, bare en til, kom igjen... dette skal du klare"

Foreldrene heiet, medelevene heiet, instruktørene heiet og masteren sto på sitt.... og så, med en aller siste kraftanstrengelse, og med et par ubehøvldede primalhyl kom den skjelvende kroppen seg opp, til vill jubel i salen. 

Under avslutningen blir følgende sagt:

"I dag har vi sett mange dyktige elever som har vist frem alt de har øvd på og alt de kan, MEN vi har også sett hva dette egentlig handler om. Nemlig å vinne over seg selv, å ta seg selv i nakken når det virkelig gjelder, å mobilisere alt man har av mentale og fysiske krefter for å nå et mål. Dette er en opplevelse du kommer til å huske for resten av livet og som du kommer til å se tilbake på med stolthet. Dette er mestringsfølelse". 

Ja, han fikk sin nye grad og det var så inderlig vel fortjent - GRATULERER

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #uperfekt #40årskrisa #teamchrisa #mestring #mestringsfølelse #kampsport #taekwondo #mudo

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

La sokkene rocke ...

I dag rakk jeg nesten ikke få sukatene ut av øyekroken før jeg hadde lært noe nytt om den 21.mars. Som seg hør og bør må jo Facebook scannes for oppdateringer før man tripper ut på badet med mysende øyne, og DER dukket det opp et nydelig innlegg på bloggen til min kjære bror. Innlegget handlet om en søt liten markering av høy viktighet. Nemlig "the World Down Syndrome Day". 

Les innlegget "Blir du med å skifte sokker?" 

La oss alle hylle menneskers ulikheter:

Dette bildet ligger selvsagt også på instagram, og jeg oppfordrer ALLE til å "ta seg bryet" med å gå med ulike sokker i dag. Skal se du får noen ekstra smil i løpet av dagen, og kanskje blir det noen fine samtaler om mangfold og ulikheter blant oss mennesker. 

Les også det fine innlegget på Side2 om Verdensdagen for Downs syndrom 

ROCK YOUR SOCKS TODAY .... stay rocka

 

 #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #uperfekt #mangfold #ulikhet

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å ta ansvar for egen sikkerhet...

Denne helgen holdt vi gratis selvforsvarskurs for kvinner og jenter over 15år på MUDO Gym & Kampsport. Kurset er ment som en introduksjon til konflikthåndtering og selvforsvarsteknikker som man kan bruke hvis man en dag står ansikt til ansikt med en person med dårlige hensikter. 

Så og si daglig dukker det opp saker i media som handler om vold og overgrep mot kvinner, og fortsatt er det mange som går rundt i en litt naiv virkelighet og tenker "jammen det skjer jo ikke meg". Nei kanskje det ikke gjør det, men vet du hva... det kan faktisk også være sånn at det nettopp er deg det skjer med neste gang. Vold mot jenter og kvinner er dessverre fortsatt et stort problem i dagens samfunn og til tross for alle fremskritt innen likestilling har vi en lang lang vei å gå når det kommer til menns vold mot kvinner. 

Hva er egentlig selvforsvar?

Det handler ikke bare om å lære seg teknikker for å komme seg ut av en fysisk konflikt. Det handler minst like mye om å ta forholdsregler, være årvåken, bruke stemmen, og selvsagt også om å gjøre motstand. Til og med kan det hende at man blir nødt til å gjøre kraftig motstand mot en overgriper. Mange tenker at det kan være lurt å ikke gjøre motstand og bare "spille med", men for de aller fleste er det MYE være å ende som offer for en fullbyrdet voldtekt enn å sitte igjen med en brukket nese, skrubbsår og blåmerker. 

Under kurset går vi gjennom en del ulike situasjoner man kan komme opp i, og vi øver på noen teknikker for å komme seg ut av disse situasjonene. Mot slutten av innlegget kommer noen gode råd til hva du kan gjøre for å unngå å bli et voldsoffer.

Her er noen bilder fra helgens kurs: 









 

Merk deg følgende: Det er ikke mulig å lære seg selvforsvar ved å lese om det, eller å se på filmer på YouTube.

Jeg synes at absolutt alle jenter og kvinner bør være sin egen sikkerhet bevisst, og begynne å trene selvforsvar. Det finnes tusenvis av ulike måter å komme seg ut av farlige situasjoner på, og noen av disse kan du lære på et kurs. Når du først har lært det grunnleggende, så starter jobben med å øve på dem. Jo mer du øver på en selvforsvarsteknikk, jo større er sannsynligheten for at du vil kunne benytte deg av den hvis det en dag skulle være behov for det. 

HER er noen enkle tips som kan redde deg fra en farlig situasjon: 

1. Ikke gå alene hjem fra lystig lag i sene nattestimer

2. ROP på hjelp hvis du føler deg truet

3. LØP hvis du får muligheten

4. Hvis du må fighte, så gjør det 100% 

5. Husk at en person som holder deg, er åpen for motangrep

6. Følg med på hva som skjer rundt deg, og ikke på mobilen

7. Ikke legg ut på vandring i beruset tilstand

8. Gi beskjed til venner og familie om hvor skal

9. Husk at du er sterkere enn du tror, og en overgriper forventer ikke motstand

10. Spark, slå, klor, bit, lugg og gjør HVA som helst ... selvforsvar er lovlig

 

MELD DEG PÅ ET SELVFORSVARSKURS - DET HANDLER OM DIN EGEN SIKKERHET

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #selvforsvar

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om kjønnsfokus og likestilling....

En av årets store begivenheter på selveste "Kvinnedagen" er populære "SHE Conference". Konferansen som sitat: "ble etablert i 2015 for å løfte frem kvinnelige ledere og entrepenører som er på vei opp". Her samles rundt 1500 mennesker for å nyttige diskusjoner om dagens tema, og for å høre på dyktige foredragsholdere. Et nyttig bidrag i kampen for likestilling, og slik jeg forstår det ble også årets konferanse en kjempesuksess.

Gratulerer SHE 2017 og lykke til med SHE 2018. 

Det er mange som mener (inklusiv meg selv) at det er litt trist at vi faktisk trenger slike dager og slike konferanser. Likestilling og likeverd burde være en selvfølge i 2017, og det burde vært unødvendig med både proklamasjoner og kjønnskvoteringer i kampen for nettopp likestilling blant kjønn. Uansett... i går var det høy aktivitet både sosiale- og mindre sosiale medier, og folk sloss om å nå frem med sine gratulasjoner og hyllester til alle kvinnelige bekjentskaper. Personlig kvier jeg meg litt for å sende "gratulerer med dagen kjære kvinne", fordi jeg føler at det er litt nedlatende. Men jeg følger med, og synes det er en kamp det er verdt å kjempe.

Så mens jeg satt der og betraktet alle gratulasjonene og hilsnene, dukket det opp en tanke som utløste et lite tankeeksperiment: 

Hvordan hadde "HE-Conference" blitt mottatt?

Hva hadde skjedd hvis man hadde arrangert en konferanse hvis eneste hensikt var å løfte frem mannlige ledere og entrepenører som er på vei opp? Ville folk da ha tenkt "jøss så spennende", og umiddelbart omfavnet den med jubel og positivt ladede superlativer?

Det er ikke godt å si, og forhåpentligvis finner vi det aldri ut. Men hvis jeg ble tvunget til å gjette, så antar jeg at vi hadde sett tilløp til ramaskrik og strenge paroler om mannssjåvinisme. Og det kan jo godt hende at det hadde vært korrekt. Ja, jeg tviler rett og slett på at det hadde blitt sosialt akseptert at man hadde fremmet "det andre kjønn" på samme måte. 

Bare så det er sagt (disclaimer):  

Jeg sier ikke at jeg ønsker meg en HE-konferanse, jeg sier heller ikke at jeg har noe imot SHE-konferansen. Nei, jeg bare leker med tanken og utfordrer det etablerte synet på likestilling. For det må jo kunne sees på som et likestillingsparadoks at man berømmer en "SHE-konferanse", men med all sannsynlighet ville fordømme en "HE-konferanse". 

Jeg heier på alle flinke folk som vil noe og som står på i hverdagen, uansett kjønn, nasjonalitet eller seksuell legning for den saks skyld. Jeg ønsker å poengtere dette slik at jeg slipper å få usaklige og ugjennomtenkte kommentarer. Det kan tidvis virke som det har blitt en "folkesport" å mistolke og/eller overtolke slik at man kan "slå alarm" og utbasunere at man føler seg krenket og støtt.

Les forøvrig min bror Peter "Pappahjerte" sitt innlegg "Hvem trenger kvinnedagen?" og ha en riktig god dag videre i likestillingens ånd .... 

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #kvinnedagen #likestilling

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

LagreLagre

Et sutrete innlegg....

Er det virkelig sant... har jeg faktisk skrevet et sutreinnlegg? 

Etter forrige innlegg fikk jeg en god del tilbakemeldinger. Noe jeg setter umåtelig stor pris på, og som jeg håper det blir enda mer av i tiden som kommer. Når det er sagt, må jeg si at jeg ble sittende å tenke at flere av tilbakemeldingene hadde en slags undertone av trøst og sympati i seg. Dette synes jeg var litt underlig, og jeg lurer således på hvorfor det kommer slike reaksjoner på et innlegg som egentlig er ment som et slags motivasjonsinnlegg om det å "ta skjeen i en annen hånd"? 

Noen ganger "skriver man mellom linjene" ulike ting som man kanskje ikke har til hensikt at skal være en del av budskapet. Og det er vel nettopp det som kan ha skjedd i innlegget "I have a dream..." der jeg forteller om at jeg nå vurderer å starte egen virksomhet. Rett i forkant av, og som et slags springbrett til, den delen som handler om å følge drømmen, peker jeg på det faktum at det har vist seg overraskende utfordrende å få seg ny jobb. Derunder forteller jeg litt om min bakgrunn og kompetanse, for så å stille spørsmålet; hva skal egentlig til?

Spørsmålet jeg stiller meg er jo reelt nok det, for jeg lurer faktisk på hva som skal til, men det betyr ikke at jeg sutrer.... eller gjør det det?  

Altså... blant mange vurderinger og beslutninger i forkant av å starte denne bloggen, så var det EN ting som jeg var 100% bestemt på. Dette skulle ikke være en sutreblogg. De av dere som har en viss innsikt i bloggverden vet at det finnes plenty av blogger som handler om folks sykdommer, sorger og plager. Ikke det at det er noe galt med det altså, folk må jo få skrive om akkurat hva de vil. Men MIN blogg skal være en blogg med positive undertoner, selvironi og en misjon om motivajon.Riktignok har jeg skrenset innom tanker og følelser om livet, med hint av "snufs" og en touch av vemodighet, men SUTRING skal jeg ikke ha noe av her på TeamChrisa. 

Nei, her har det hele tiden vært meningen å skrive med selvironisk vinkling om rare ting og tang man foretar seg når man er voksen og befinner seg midt i det velkjente fenomenet 40-årskrisa. En situasjon og et tema som berører mange på en eller annen måte. Hvem har vel ikke betraktet lett korpulente herremenn i trikot gå beina av seg i skiløypa eller på sykkelsetet i et forsøk på å stagge den store stygge aldringsprosessen som stadig kommer nærmere og som med sin hete og illeluktende ånde puster oss ubehagelig i nakken. 

Vel, nok om det.... og mer om annet ... etterhvert altså 
 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #40årskrisa #teamchrisa

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

LagreLagre

I have a dream....

...og en vakker dag har jeg tenkt til å følge den.

Den siste tiden har jeg stort sett bare hatt fokus på å finne meg ny arbeidsgiver. Nå har jeg vært "mellom jobber" i noen måneder allerede, og det overrasker meg egentlig litt. Jeg trodde virkelig at dette kom til å løse seg rimelig kjapt og greit, og at jeg bare skulle"puste ut" noen ganske få uker før jeg startet i ny jobb. Slik har det dessverre ikke blitt.

Dette har fått meg til å gruble på hva som egentlig skal til for å bli tatt med i interessante prosesser der ute i arbeidsmarkedet i 2017. De aller fleste av de som kjenner meg og min bakgrunn, min erfaring og kompetanse klør seg også i hodet. Det holder tydeligvis ikke å ha en god merkantil bakgrunn, solid erfaring innen salg og markedsføring, mange år som rådgiver for ledere på toppnivå og fersk kunnskap om forretningsutvikling og ledelse. Det at jeg i tillegg er en lojal, engasjert, person med et motivert og kreativt hode er visst heller ikke nok.

Så da spør jeg meg altså: Hva skal egentlig til?

Men egentlig bør jeg spørre meg om tiden er inne for å starte opp noe nytt?

Det er veldig in i tiden å være gründer. Daglig kan man lese om nye "startups" som gjøres av fremoverlente personer fulle av pågangsmot og optimisme. Mange av dem er sikkert litt naive og til og med dumdristige, men de får det til... Så hvorfor skulle ikke jeg også klare det? Eller som vi sier i kompisgjengen: "Hvis ikke jeg skal gjøre det, hvem skal gjøre det da?" 

Det er et ordtak som sier: "Nød lærer nøgen kvinde at spinne" 

og på engelsk heter det, litt mer presist: "Necessity is the mother of invention"

Et av målene mine er å drive med noe som gjør at jeg aldri trenger å "dra på jobb" igjen. Ja, du leste riktig. Dette lærte jeg nemlig av boken "Modig", som jeg nylig skrev et innlegg om. Det er jo slik at hvis du driver med noe du virkelig elsker, så trenger du aldri dra på jobb en eneste dag til. Dette høres selvsagt forlokkende ut, men først og fremst må man ha en god idé og kompetanse til å sete igang.

I skrivende stund har det begynt å danne seg et relativt klart bilde av en slik god idé. Så i de nærmeste ukene skal jeg i hvert fall jobbe med å skissere på en forretningsplan, gjøre noen forundersøkelser, ta noen samtaler med relevante personer, sette opp noen kalkyler og beregninger for så å se om det er liv laga.

Kanskje tiden er inne for å slutte å drømme og begynne å handle?

 

Her finner du innlegget om boken Modig, av Svein Harald Røine

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å være modig....

I serien "Christer prøver å bli en bedre utgave av seg selv" har jeg nå lyttet meg gjennom nok en bok om selvutvikling. Denne gangen er det boken "Modig" av og med Svein Harald Røine jeg har brukt en del timer på. Boken er en fortelling om hvordan Svein Harald ble coachet frem mot å realisere sin drøm om å gå fra å være en relativt suksessfull salgsdirektør, til å bli en anerkjent foredragsholder, motivator og lederutvikler. Fra første minutt tar boken tak i meg, og den slipper ikke taket før den har dratt meg gjennom mang en selvransakende passiar. Dette er helt sikkert situasjonsbetinget, men det er påfallende hvor godt jeg kjenner meg igjen i hans beskrivelser av tanker, erfaringer og følelser.

Svein Harald tar meg med på en nydelig reise i selvutvikling, som tidvis lokker frem en ikke ubetydelig medfølelse for ham som "offer" for hans egen coach/inspirator. Han gjennomfører både artige og relativt krevende øvelser, og han blir stadig pushet langt langt utenfor egne comfortsoner. Naturligvis ikke av ugjennomtenkte grunner fra inspiratorens side, men for å virkelig få ham til å innse hva som skal til for at han skal lykkes med sine planer og drømmer. 

Avslutningsvis i boken får han en siste oppgave, og det er å se for seg at han er 95år gammel og at han skal gi tre gode råd til sine egne barnebarn. En øvelse som utfordrer et relativt stort register av selvinnsikt, fantasi, erfaring, empati og kreativitet (prøv den selv).

Jeg skal selvsagt ikke avsløre eller gjengi hans svar her, men jeg vil pirre nysgjerrigheten din med et bilde og en setning som først gir mening når du nærmer deg slutten av historien til Svein Harald. Bildet har jeg selv tatt i San Diego, og teksten er altså hentet fra boken.

Jeg tror ikke jeg røper for mye, når jeg forteller at det handler om å skape gode øyeblikk hver dag. Øyeblikk som gir den gode lykkefølelsen og som vi bør ta vare på. Det er ganske morsomt når han skriver "de som har kjøpt seg cabriolet har virkelig skjønt det". 

Det er lett å la seg imponere av hva denne karen har fått til, og det fine er at teknikkene han bruker også kan brukes av alle oss andre. Men det krever selvsagt en god porsjon med modighet, og ikke så rent lite innsatsvilje. Dessverre er det alt for få av oss som tør å ta steget helt ut. For få som følger sine store drømmer og for få som gir alt for å så mye ut av livet som overhodet mulig. Den typen modighet er på mange måter blitt en mangelvare i vår hektiske hverdag. 

En vakker dag skal jeg spise en lang lunsj med denne karen, og kanskje vi deler en flaske Chardonay i samme slengen. Jeg gleder meg til å veksle noen gode historier og lære litt av en som har fått til noe som mange bare drømmer om.

Boken er gitt ut på Cappelen Damm og du finner den på Storytel, eller i en bokhandel nær deg ... han har forøvrig også en blogg som du finner HER

 

Se også innlegget "Om å bli bevisst på her og nå" som tar for seg boken "Det er nå du lever" av  Eckhart Tolle 

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Drømmen om å kunne karate....

Som veldig mange andre gutter (og noen jenter), har jeg vokst opp med legendariske karatefilmer av den gode gamle typen, med stjerner som Bruce Lee, Chuck Norris og etter hvert Jean Claude Van Damme. Filmene hadde syltynn story og stort sett elendig skuespill, men hva gjorde vel det? Det som var kult var jo sloss-scenene der de slemme gutta ble fika opp av de snille gutta. Skikkelig kule karer med enorm styrke, kroppsbeherskelse og som var mer eller mindre uovervinnelige. Dette var noen råtasser av noen forbilder som både kunne skikkelig karate og som kunne bruke "sjako" (nunchacu). Ja de fremsto nærmest som ekte superhelter, med evner langt utover hva en vanlig gutt fra Kolbotn kunne lære seg. 


I disse dager er det ganske nøyaktig 10 år siden jeg bestemte meg for å følge guttedrømmen. Joda, riktignok hadde jeg passert 30 med noen år og riktignok var jeg en relativt sliten alenefar, men jeg var ikke klar for å bli en feit gammel gubbe av den grunn. Nei, nå fikk det være nok og det var på høy tid å komme seg videre etter noen tøffe år i forbindelse med samlivsbrudd. Nå ville jeg begynne med kampsport, og bli sterkere både fysisk og psykisk. For meg var det viktig at det jeg skulle begynne med ikke bare handlet om kamptrening, men som hadde noe mer ved seg.

Mitt valg falt på TaeKwonDo (koreansk karate). Det er en super treningsform med mye styrketrening, slag og spark, koordinasjon og smidighet. I tillegg trener vi mye på selvforsvar, sparring og kampmønster kjent som poomsae på koreansk (kata på japansk).  

Dagens egentrening

Nå begynner det å bli en stund siden min siste gradering, og jeg har ikke gått poomsae på en stund. Derfor bestemte jeg meg i dag for å børste støvet av de fem første mønstrene i TKD-pensum. Ja, det er nemlig slik at når man graderer til nye beltegrader, er poomsae noe av det man må kunne og som skal vises frem for dommere/sensorer. 

Her går jeg poomsae nr 5 som heter Oh Jang
 
Et trent øye vil nok se at jeg er litt rusten, mens et et utrent øye vil nok tenke "dette så da veldig lett ut" ...  og begge vil ha rett. Ingenting er jo vanskelig når man kan det, men det er utrolig mange detaljer som skal være på plass før man klarer å gjennomføre mønsteret godt nok til å bestå på en gradering.
 
Har du en gammel drøm om å lære deg kampsport?
 
Da synes jeg du skal bestemme deg i dag, og kaste deg ut i det. Det er aldri for sent å begynne, og du vil garantert ikke være alene om å være nybegynner. Selv trener jeg ved MUDO Oppegård og underviser ungdommer og voksne hver tirsdag kveld.
Dette er ikke et sponset innlegg, men ettersom jeg har førstehånds erfaring, vil jeg anbefale alle å ta kontakt med MUDO-senter for å komme igang.
 
LYKKE TIL

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #trening #kampsport #taekwondo

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å bli bevisst på her og nå...

Er du også en sånn en som har en hyllemeter eller to med bøker om motivasjon, selvhjelp eller selvrealisering i bokhylla hjemme? Da er du enten bevisst på at du alltid har potensiale til å bli en bedre utgave av deg selv, eller så har du venner og familie som mener det og som overøser deg med bøker du kanskje burde ha lest. Selv befinner jeg meg i den første kategorien, og jeg gjør stadig mer eller mindre planlagte bokkjøp i håp om å oppnå positiv endring. Etterhvert har min lille avdelingen med slike bøker blitt en hyggelig liten hyllehalvmeter...

... og slik ser den altså ut, min ufullstendige samling av slike bøker. Jeg ser forresten at både "helvetesuka" og "the game" ikke har blitt returnert etter velment utlån til gode venner.

For litt siden tok jeg frem boken "Lev her og nå" av Echart Tolle (nr 6 fra venstre). DEN passer midt i blinken for meg nå, tenkte jeg. Midt oppi alt kaoset med å skrive CV, lete etter- og søke jobber, samt å ferdigstille et langdrygt oppussingsprosjekter i heimen. Jeg fant meg godt til rette i godstolen og startet lesingen med friskt mot, godt lys og en stor kopp grønn te. Etter kun kort tid ble det bråstopp. Det viste seg at jeg satt og leste i en oppfølger til en annen bok. En bok jeg selvsagt ikke hadde, og som heller ingen av bokhandlerne i distriktet kunne oppdrive uten å sette den i bestilling. Joda, selvsagt kunne jeg bare kjøpt den på nett og fått den hjem, men jeg ville ha den NÅ. Dermed ble det til at jeg heller lastet ned Storytel-appen og fant den som lydbok.

"Det er nå du lever" av den tidligere nevnte Eckhart Tolle 

LINK til boken

Det fine med lydbøker er at man kan gjøre andre ting samtidig som man "leser bok". Det skal sies at det er fort gjort å miste fokus underveis, så det gjelder å finne en aktivitet som ikke utfordrer simultankapasiteten alt for mye. Nå om dagen har jeg jo relativt godt med tid, så for meg passet det fint å gå på lange turer mens Echart´s visdomsord smurte øregangene og gjorde periodisk service i toppetasjen.  

Jeg har ikke til hensikt å skrive en utbroderende bok- eller lydbokanmeldelse, det har andre allerede tatt seg av, men jeg vil gi en kort oppsummering av hvordan jeg oppfatter den og prøve meg på en slags konkluderende slutning.

Det begynte egentlig veldig bra. Jeg nikker stadig samtykkende til både den ene og den andre beskrivelsen av nåsituasjonen, og ikke minst forstår jeg ganske raskt at jeg har en jobb å gjøre med meg selv. Forfatteren bruker analogier på ulike abstrakte elementer og tilstander, som gjør at man lettere klarer å henge med på tankegangen. Likevel er det ikke fritt for at jeg ramler litt ut og inn av forståelsen for hva det snakkes om. Noen ganger føler jeg at det aller meste gir mening, mens andre ganger synes jeg det er en hel masse tåkeprat og relativt virkelighetsfjerne "sannheter" jeg blir presentert for. Innimellom blir jeg nesten litt irritert over at jeg i det hele tatt startet på denne boken. Det er i de partiene der jeg føler at forfatteren prøver å frelse meg. Jeg er ikke veldig religiøs av meg, og jeg har ikke noe til overs for at folk prøver å prakke sin egen overtro på meg. Når det er sagt så er det mye jeg tar med meg underveis som jeg godt kunne tenke meg å diskutere med andre som også har lest denne boken. 

Det snakkes blant annet om noe han kaller "smertelegeme". Dette beskrives som et oppsamlingsorgan for negative opplevelser gjennom livet. En slags mental vugge av pinsel som man luller seg inn i, og som etterhvert blir en negativ veileder i folks liv. Hvem kan vel ikke kjenne seg igjen i at det innimellom føles godt å synes litt synd på seg selv? Videre liker jeg veldig godt fokuset på at man må slutte å leve livet som en konsekvens av fortiden. På mange måter tar boken opp en del sannheter som man egentlig vet om fra før, men som man av ulike grunner ikke tar tak i og gjør noe med. 

For meg var boken en fin tankevekker, og jeg har absolutt tenkt til å benytte noen av teknikkene som den har lært meg. Faktisk så har jeg lyst til å skaffe meg boken i analog form, for å gå gjennom den på nytt og notere meg de virkelig nyttige rådene slik at jeg kan bruke den som et oppslagsverk. Jeg tror det er veldig mange som hadde hatt godt av å lese denne for å skape en bedre hverdag og fremtid for seg selv.  

Før jeg kaster meg over oppfølgeren, skal jeg høre gjennom "Modig" av Svein Harald Røine .. den starter strålende og jeg håper den fortsetter å levere.

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Hverdagen mellom to jobber ...

De siste månedene har jeg vært "mellom jobber" som det heter. Jeg er altså jobbsøker og har så langt vært med i flere interessante prosesser både med intervjuer og caseløsing. Det har vært både lærerikt og interessant, men så langt har det ikke resultert i noen ansettelse. Jeg prøver å si til meg selv at "da var det ikke den rette jobben", men når man har sagt det nok ganger så begynner man å tenke "kanskje jeg ikke er den rette til jobben". 

Etterhvert som jeg nå har holdt på med dette en stund, så er det ikke til å legge skjul på at det begynner å føles litt demotiverende. Noen dager synes jeg at det ser skikkelig mørkt ut og at all innsats så langt har vært totalt bortkastet. Jeg merker at det også begynner å påvirke meg privat på en mindre heldig måte. Humøret har flatet betraktelig ut, og den sprudlende utgaven av meg selv ser ut til å ha tatt seg ferie på ubestemt tid. Når det er sagt, så har jeg overhodet ikke tenkt til å legge meg ned og gi opp, det er liksom ikke meg. Derfor står jeg opp hver morgen mellom 07:00 og 07:30, lager real frokost med en deilig kaffekopp før jeg "går på jobb". 


- her sitter jeg og ser etter nye utfordringer -

Viktigheten av å finne meg ny jobb blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går. Til tross for at jeg på mange måter egentlig har tid til å drive med veldig mye annet hver dag, som trening, husarbeid, sosialisering osv, så frister det svært lite. Det er liksom ikke så viktig. Dagene går fort, og ukene virker korte og helgene brukes ikke nødvendigvis som hyggelig avbrekk fra hverdagens tjas og mas. Det er i det hele tatt mindre og mindre som gir glede i dagene som kommer og går. Selv bloggingen har måttet lide under fokuset på jobbsøking. 

Det er vanskelig å si hva som skal til for å få seg ny jobb nå for tiden. Tidligere har jeg fleipet med at man ikke engang kan sitte i kassa på Rema uten minst en mastergrad, og det er på ingen måte kritikk av det å jobbe i butikk. Nei det er snarere et tankekors når det kommer til hva man fokuserer på i ansettelsesprosesser. Joda, jeg er klar over at det er mange dyktige og kompetente mennesker i omløp nå for tiden, og joda jeg er klar over at det er mange om beinet på de fleste stillingene. Likevel føles det helt håpløst, og man kjenner seg rimelig hjelpesløs når man har søkt en jobb man VET man er godt kvalifisert til, for så å ikke engang komme til intervju.

Selv har jeg  en solid bakgrunn, bred erfaring innen salg og markedsføring og ikke minst relevant kompetanse som bare ligger og ulmer i påvente av å få nye utfordringer å bryne seg på. Likevel virker det ikke som om markedet har behov, og det hele føles ganske vanskelig. Så langt har jeg vært "overkvalifisert" en tre-fire ganger, eller så er det en eller annen erfaring jeg "helst skulle hatt". Men det er jo litt vanskelig å få den erfaringen når man ikke får muligheten til å skaffe seg den, så det blir litt "høna og egget" det er ....

- klikk og finn meg på Linkedin -

Noen ganger blir jeg overrasket over hvor uprofesjonelt noen selskaper opptrer. Jeg har opplevd å søke på en stilling uten å få noen som helst tilbakemelding. Ikke engang en autogenerert mail som sier at søknaden er mottatt. Som om det ikke er ille nok, så synes jeg det er særdeles respektløst å ikke sende informasjon til søkere underveis i prosessen. Det KAN da ikke være så utrolig vanskelig å si fra til folk at man har gått videre med andre kandidater, eller at stillingen er besatt for den saks skyld. Her må en god del rekrutteringsselskaper ta seg sjøl i nakken og tenke litt på hvordan de behandler folk og hvordan de blir oppfattet av markedet. Jeg vet at det er veldig tøff konkurranse i den bransjen og da må man jo nesten være idiot for å ikke gjøre ALT man kan for å få et godt rykte, eller omdømme som det heter. 

DEL gjerne innlegget og kontaktinformasjonen min hvis det er noen som kjenner noen som trenger noen.....

 

#jobb #jobbsøk #hverdagen #livsstil #uperfekt

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Til alle med uoppdragne unger...

Det å være foreldre er et en stor oppgave og et enormt ansvar, men sannsynligvis er det den fineste mest meningsfulle jobben du noen gang vil få.

De aller fleste av oss foreldre har ved flere anledninger opplevd at egne- eller andres barn oppfører seg mindre bra. Være seg på skolen, i barnehagen, på håndballtreningen eller lignende. De gangene det gjelder egne barn, kan det være både flaut og plagsomt, men når det gjelder andres barn er det stort sett bare irriterende. Det er fort gjort å tenke litt lite sjarmerende tanker som "for en drittunge" eller "kan noen se til h... å be den ungen oppføre seg?". Vi ser bare hva som skjer der og da, og ikke hva som ligger til grunn selve hendelsen, nemlig mangelfull opplæring hjemmefra. Egentlig burde man tenke "her har foreldrene en jobb å gjøre"..... eller i værste fall "her har jeg en jobb å gjøre".

En ting er de episodene som får med oss med egne øyne, og som vi lett kan ta en prat om den i etterkant. En helt annen ting er alt som skjer når vi ikke er tilstede. Hvordan oppfører barna våre seg når mams og paps ikke ser dem? I dag hadde en av mine venner delt denne artikkelen på Facebook. Den forteller om en pensjonert lærer som fant et bilde fra en Portugisisk skole, med en liste over påminnelser til skolebarnas foreldre.

Her har jeg laget en plakat av de kloke ordene, som gjerne kan printes ut og henges på kjøleskapet som daglig påminnelse om vår viktige oppgave:

(sender gjerne bildet i større format hvis noen ønsker det)

Budskapet er overholdet ikke revolusjonerende, og de aller fleste foreldre er fullstendig klar over det. Likevel synes jeg det er en fin påminnelse til oss alle. Det handler ikke bare om å få veloppdragne barn, men også å skape et godt læringsmiljø og bedre arbeidsforhold for alle som skal lære barna våre noe. 

God folkeskikk og fin oppførsel vil aldri gå av moten...

 

#foreldre #småbarnsforeldre #storebarnsforeldre #familie #livsstil #oppdragelse #uperfekt #oppvekst

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Proteinpannekaker med juleskinke...

Du vet aldri når du kommer opp med oppskriften på en real slager i matveien, men det må eksperimenteres en del på veien frem til suksess. 

I dag var jeg litt fysen rundt lunsjtider og grublet på om det var mulig å trylle frem noe sunt og godt uten å behøve å handle noe som helst, og uten å måtte kokkelere noe særlig. Jeg trengte noe som var mettende og noe som ikke inneholdt for mye fett og carbs. Samtidig skulle det være proteinrikt og ikke minst tilfredsstille fysenheten som hadde tatt bolig i kropp og sjel. Løsningen som følger: 1,5dl vann, to scoops med proteinpannekakemix og noen skiver med Juleskinke kjøpt på Coop´n med 40% rabatt pga kort holdbarhet.


Dette er vel neppe den aller første kombinasjonen av matvarer du hadde kommet på selv, men i mitt hode hørtes det ut som et menings- og smakfullt måltid. Til å teste den kulinariske kreasjonen fikk jeg hjelp av min gode venninne, spåkjærring, mytemaker og utrettelig krystallkuletitter frøken Pandora (det er bare meg altså)... haha

Om den nyskapende retten "ProteinSvin" har juryen følgende å si:

"Jai kan se en schtooor framtiden for denna produtet... ikke bare schmaka det godt, men også har det en åndelig duft og en overflate som på den beste måte kan rettferdiggjøra en rikeste umami"

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen #sunnmat #kosthold

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Nå går alt så meget bedre....

I forrige innlegg fortalte jeg hvordan det kan gå når man går "litt" for hardt ut med alt for strengt kosthold og i overkant mye trening. Resultatet var faktisk ikke så uventet, og på mange måter var det en del av planen. Jeg har gjort noe lignende før og vet jo hvordan det ender. Kall det gjerne en helvetesuke, en slik uke som man tvinger seg igjennom ubehageligheter for å komme skjerpet ut av det på andre siden. 

"Aim for the sky and be among the stars" er et ordtak som jeg ofte bruker. I dette ligger det å sette seg skikkelig hårete mål, for så å gå grundig til verks fremfor å gjøre et halvhjertet forsøk med moderate ambisjoner. Det må da være mye bedre å sikte høyt og bomme litt, enn å sikte lavt og treffe planka. 

Den mer eller mindre selvkomponerte metoden ser omtrent slik ut:

  1. Gå knallhardt til verks, med skikkelig pyton kosthold og alt for lite næring
  2. Kjør på med treningen, og gi helst litt for mye gass 
  3. I løpet av ganske få dager... går man på en aldri så liten smell
  4. Syns litt synd på deg selv og fell en tåre eller to hvis behovet er sterkt
  5. Tilpass kostholdet til normalt sunt, det vil oppleves som ren luksus
  6. Tren normalt mye og kjenn at energien er der og overskuddsenergien (les: lubbet) gradvis gir tapt og forsvinner

Jeg har ikke noen vitenskapelig dekning for at dette er superlurt eller mer effektivt enn noe annet, men det funker for meg som de sier i VitaePro-reklamen. Godt inne i uke nummer to, med mer mat og mer moderat trening, oppleves ingen sultfølelse, jeg har bra med overskudd og er verken sliten, sur eller nedfor på noen måte. Første uken gav foresten også ønskede resultater når på badevekta og med målebåndet. Kroppen er satt i modus og det er bare å jobbe på videre. 

Dagens frampek:

Jeg har nettopp hatt en lenger samtale med en relativt godt kjent, og Hollywood-basert PT om mulig samarbeid 

Jeg satser nå altså på at det blir mange gode råd, mye god sunn mat, massevis av hard trening og MYE moro fremover. Gleder meg til å se om vi kan få til noe som det virkelig svinger av. Jeg vet jo sånn nogenlunde hva som skal til og med litt ekstra bistand fra en så flink fyr så kan det jo bli riktig gode resultater.

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Fytti katta for ei uke ...

Når det først settes inn strakstiltak på kostholdsfronten, så har det en tendens til å bli litt ekstremt i starten. Man skal på en måte straffe seg selv litt for å ha kost seg alt for mye, alt for lenge. Som om det er effektfullt når det gjør litt vondt. Greit nok å være ivrig altså, men å gå fra et daglig kalorioverskudd til et skikkelig underskudd har ikke bare heldige konsekvenser. 

Hvis jeg skal være 100% ærlig, så har denne uka vært skikkelig dritt. Det startet egentlig ganske bra, både med kosthold og trening. Jeg satt opp en treningsplan og tenkte jeg skulle gå for en kostholdsplan jeg har prøvd før og som har gitt gode resultater. Ettersom jeg er en ganske sta person, har jeg vanligvis ikke noe problem med å "plage meg selv" med knallhardt kostholds- og treningsregime. Men denne gangen gikk det skikkelig på trynet. 

Etter et par dager med kostholdskontroll av den litt ekstreme typen, forsvant alt overskudd og absolutt alt humør. Jeg ble rett og slett skikkelig paddesur, og rett før helgen tror jeg nesten at det bikka over til å være deprimert. Ja det raste fullstendig på det mentale plan og denna karen gikk rett i kjeller´n gitt. Plutselig var det alt et ork og jeg følte meg helt elendig. Dette førte det til surmuling sutring som gikk utover mine nærmeste.

Heldigvis inneholder vinterens "slankeplan" en pause fra tyraniet i helgene. Så når fredagen nærmet seg kveld, ble jeg nødt til å kalle det helg og få i meg normal mat. Jeg tenkte at sånn som dette kan jeg rett og slett ikke ha det, og dermed kostet også på meg et glass vin. Og som ved et trylleslag ble jeg en vesentlig bedre utgave av meg selv. Energien fjernet tåka, og humøret kom tassende på myke føtter. 


 

Så da håper jeg at jeg har lært litt denne gangen. Det å gå SÅ hardt til verks etter en lang periode "off-season" skaper bare problemer. 

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juni 2017
teamchrisa

teamchrisa

45, Oppegård

Jeg er han fyren som nekter å bli gammel og grå bare fordi han har blitt voksen. Jeg er far til to fine tenåringer som gir meg mye glede, noen bekymringer og mange utfordringer. For meg er det viktig å skape trivsel i hverdagen, gjøre mer av det som gir oss positiv energi, og sist men ikke minst holde fysisk forfall på en armlengdes avstand. Mitt mantra ॐ नमः शिवाय er en påminnelse om alt det fantastiske man kan få til i livet. Det handler i stor grad om å aldri slutte å være aktiv, leken og nysgjerrig. Velkommen til 40-årskrisa i praksis

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits