Er par kjappe meldinger herfra....

#1: Et mulig samarbeid

I går hadde jeg et hyggelig møte med en utrolig trivelig og kunnskapsrik fyr ved navn Cornelis Elander, bedre kjent som Hollywoodtreneren. Jeg skrev i innlegget "Sånn blir det fremover" at jeg var i dialog med to personlige trenere angående treningsplaner etc for tiden som kommer. Nå ser det ikke ut til at det blir helt slik jeg hadde håpet angående oppfølging, men når en dør lukkes settes en annen på gløtt. 

Foreløpig er det en idè fra Cornelis som skal modnes og utvikles, men jeg kan si så mye at HVIS vi får det til så blir det en helsikes blodslit for undertegnede. Når det er sagt så blir det helt garantert mye moro også, og ikke minst en kanonbra belønning. 

#2: Et uventet triathlon

Tror du ikke at jeg ble oppringt på ettermiddagen i dag da, med beskjed om at jeg var påmeldt som deltaker til et triathlon i morgen klokken 12:00...  Joda, det er klart det går an å si nei, men altså.... dette er et helt offisielt triathlon for 25.personer med tilknytning til Kolbotn. En salig blanding av voksne gutter og jenter som skal kaste seg i sjøen ved Hvervenbukta for å bakse med vingene en del hundre meter, for så å sykle ut til Tusenfryd langs gamle Mossevei og tilbake igjen, og sist men ikke minst karre seg opp Ingierkollen slalombakke. Ryktene sier at man belønnes med en kald Cola på toppen....

WHAT´S NOT TO LIKE .... heia god impulskontroll ... WISH ME LUCK

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram 

...og bli gjerne med i gruppa TeamChrisa´s venner,  gruppa for aktive voksne i alle aldre 

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen

Ligg med underlaget...

Det hele startet med et par drøye timer med "hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi...." før den godt og vel 25år gamle tursekken sto stappet og klar til en to dagers tur til fjells. Jeg lar meg alltid fascinere av hvor ufattelig mye jeg klarer å pakke for selv den korteste tur, men ferdig pakka er ferdig pakka. Nå var det bare å sette nesa mot nordvest og glede seg til å bestige Glittertind og til mange deilige timer i Jotunheimen med en av mine aller beste venner.

Selvsagt hadde vi ikke planlagt godt nok til å bestille rom på Glitterheim, så det var naturligvis fullbooket. Alternativet var sovesal, men det følte vi oss for gamle til, så da ble det telt og sovepose. Null stress egentlig. Jeg kjøpte jo nytt telt for 4-5 år siden. Dette har vært slått opp en hel gang, siden det ble kjøpt, og er derfor i tipp topp stand. Skal bli koselig med et par netter i telt, sa jeg til meg selv.... og mente det.

Det var vel omtrent i det sekundet vi passerte Jessheim at det dukket opp en "bekymringsmelding" fra underbevisstheten. Den hadde tydeligvis jobbet med inventarlisten etter min noe ustrukturerte og halvmaniske pakking. "Hvordan ble det egentlig med liggeunderlag?"... vel, altså, jo ... jeg hadde endevendt boden, saumfart garasjen og scanner loftet uten å finne det forbaskede liggeunderlaget. Dermed fant den løsningsorienterte delen av meg ut at det var lurt å ta med "gjestesenga". En relativt brukbar oppblåsbar madrass fra Biltema, med dertilhørende manuell pumpe.

Det var nå på tide å resonnere omkring denne beslutningen. Altså, dere skal stoppe ca 8km fra Glitterheim, hvor dere skal sette opp teltet. For å komme dere inn dit skal dere låne sykler og tråkke avgårde med full oppakning. Hvor lurt er det da å ha med seg en tung og uhåndterlig oppblåsbar madrass? Og på en skala fra 1-10, hvor fjellvant vil du fremstå når du står der med en diger campingpumpe?

Svaret gav seg selv, det var ingen vei utenom å stoppe et sted på veien for å kjøpe liggeunderlag. Det skulle vise seg at "et sted på veien" ble XXL på Hamar, og der fikk beslutningsvegringen min virkelig kjørt seg. For lite visste vel jeg om at liggeunderlag hadde blitt et eget fagfelt i sports- og friluftsbransjen, og at det fantes så mange variabler å ta hensyn til når man skal kjøpe seg et slikt.

Det gikk nok med en god halvtime til prøveligging, modellvurdering og kost/nytteanalyse før valget endelig ble gjort, men til slutt ble jeg eier av en overpriset flat ballong, med skumelementer og luftceller. Og til tross for en hel del styr, var jeg egentlig godt fornøyd med å være oppgradert til en mer moderne friluftsmann enn før.

Kjære Jotunheimen, gjør deg klar. Her kommer det en kar med nytt liggeunderlag, klar for årets første netter i telt.

Trener du i regnvær?

Nå har jeg allerede brukt bortimot to timer på å lure på om jeg skal gjennomføre dagens/morgenens planlagte løpetur, eller ikke. Heldigvis har ikke dagens løpepartner (min datter) stått opp enda, noe som gir meg en gylden anledning til å grue meg litt ekstra.

Ja det er nemlig litt ålreit å grue seg litt til å trene i regnet. Det vil du oppdage hvis du trosser de mer eller mindre gode unnskyldningene dine for å la være, får på deg treningstøyet, kommer deg over dørstokken og gjennomfører. De fleste av unnskyldningene man klarer å produsere er som regel rimelig dårlige. Selv har jeg gjennom tidene kommet opp med mange som er eller mindre tragikomiske.

Her er et lite knippe av dem:

- man blir våt og kald, og da kan man jo bli syk...

- det kan være sur nedbør og det er ikke bra for håret...

- ingen av de andre jeg skulle trene med har lyst... 

 

Uansett hvor kreativ man er når det kommer til dårlige unnskyldninger, så vil det alltid fullt mulig å heller finne gode argumenter for å faktisk gjennomføre som planlagt. Av en eller annen grunn sitter "styggen på ryggen" og prøver å kverke vår treningsmotivasjon og selvdisiplin.

La nå bare "styggen" få tømme seg og tenk på følgende:

- når du trener vil treningstøyet ditt alltid bli fuktig/vått, og vaskes skal det uansett

- kroppen kommer til å bli god og varm selv om det er litt surt ute, hvis du kler deg riktig så klart

- den varme dusjen etter trening blir enda deiligere hvis du har måttet sloss litt med været

- følelsen av å ha gjennomført til tross for mange "gode" motargumenter gir en boost til selvfølelsen

- du angrer aldri på en treningsøkt (sitat storebror)

Det store spørsmålet er altså ikke hvordan vær det er, men hvordan du takler det. 

 

I FB-gruppa "TeamChrisa´s venner" svarer vi derfor i dag på dette spørsmålet:

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt #blogg #bloggno #bloggmag #helse #blogglister #blogglisten #bloggmag #nettavisen 

Til alle som vil være mer aktive ...

Som jeg lovet tidligere i uka har jeg nå opprettet en gruppe på Facebook, og den fikk navnet "TeamChrisa´s venner". Målet er å skape en motiverende møteplass for alle oss som ønsker å være mer aktive i hverdagen. Det ligger selvsagt ingen forpliktelser i å være medlem i gruppa, men jeg håper jo at alle som blir medlemmer har et ønske om å bidra på den ene eller andre måten. Gruppen skal leve sitt eget liv og for at det skal bli en suksess trenger jeg hjelp til å bygge opp medlemsmassen. Så min oppfordring til nettopp DEG i dag er at du går inn på FB og melder deg inn i gruppa med en eneste gang, og at du inviterer alle dine venner i samme slengen.

Ikke tenk....bare la det skje :) 

Sånn har jeg beskrevet gruppens formål:

En gruppe for aktive voksne som liker å utfordre seg selv og som ikke har tenkt til å legge seg ned å gi opp med det aller første. Her kan vi dele våre mål, vår innsats for å nå våre mål og sist men ikke minst heie hverandre frem mot mer eller mindre hårete mål. Her skal det være en positiv tone, positive kommentarer, vennskapelig småmobbing og grenseløs skryting av hverandres prestasjoner. Det overordnede målet er at innholdet skal være treningsrelatert, motivasjonsbasert og ikke minst trivselsorientert ...   

Alle kan være med på arrangementer

Tanken er at vi kan opprette ulike arrangementer som vi kan delta på i fellesskap. Primært tenkte jeg at det skal gjelde deltakelse på ulike idrettsarrangementer som f.eks Holmenkollstafetten, Lillehammer-Oslo, Birken, KK-mila, Skarverennet, Oslo Triathlon etc. Det vil også oppmuntres til å arrangere felles treninger rundt omkring i landet. Det er alltid mer moro og lettere å komme seg ut hvis man har noen å trene sammen med. 

Det er selvsagt ikke noe must å være med på verken arrangementer eller trene sammen med noen. Gruppa kan likevel være nyttig hvis for dem som har bestemt seg for å gjøre noen grep og bli mer aktive. Tips og råd fra andre kan være motivasjon god nok i massevis. 

 

SÅ NÅ ER DET BARE Å KJENNE DIN BESØKELSESTID - OG BLI MED PÅ MOROA

 

Du passer i gruppa hvis:

- du ønsker å komme igang med treningen (igjen)

- du trenger tips om trening og har behov for ekstra motivasjon fra tid til annen

- du ønsker å sette deg et mål som du vet du må trene for å nå

- du har noe å bidra med for andre som ønsker å komme seg i form

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#neverquit #ladetskje #treningsglede #aktivhverdag #fitin4ts #motivasjon #teamchrisa #livsstil #40årskrisa #bloggere #trening #uperfekt 

 

Sånn blir det fremover...

Etter mye grubling frem og tilbake, mange timer med planlegging, en hel haug av jobbsøknader (og like mange avslag) har jeg endelig bestemt meg. Det er på høy tid å riste av seg skuffelsene, rette blikket langt fremover, sette munningen på startpistolen mot himmelen og fyre av TO skudd

Startskudd nr 1: Business

Jeg starter egen virksomhet sammen med en tidligere kollega (og god venn). Vi lander i disse dager et nordisk agentur og rigger en plan for å komme igang. De som har fulgt bloggen fikk sikkert med seg innlegget "I have a dream..." der jeg fortalte at jeg var i tenkeboksen. Denne er jeg altså nå ute av og motivasjonen er på plass til å bygge en sterk merkevare her oppe i nord. 

Startskudd nr 2: Pleassure

Jeg er i dialog med to ulike PT´er om mulig samarbeid for et treningsopplegg som skal gå over 10.mnd (fra skolestart til skoleslutt). Dermed kommer bloggingen primært til å dreie seg om trening og aktiviteter for oss voksne (i alle aldre). Jeg forbeholder meg likevel retten til å skrive om andre ting også hvis jeg føler jeg har noe på hjertet. 

Bloggen får altså nytt liv, nærmest som en slags treningsdagbok som jeg håper vil være til inspirasjon for andre. Det er jo relativt mange av oss som trenger å sette seg nye mål, innarbeide nye treningsvaner og kanskje stramme seg opp litt angående kosthold. Nå gjenstår det bare å glede seg over at beslutninger er tatt, samt å se fremover med det aller mest positive øynene jeg klarer å fremskaffe. Kommer forresten snart tilbake til dette med nye treningsmål, og ikke minst til planene omkring en ny FB-gruppe som jeg håper dere alle sammen vil bli med i. 

Runder det av med min venn Reidars bevingede ord, til bruk når man ikke helt klarer å bestemme seg:  

"...la det skje"

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere #trening #aktivitet #målsetting

...men bloggen var ikke død

Neida, bloggen er ikke død.... jeg hadde bare glemt passordet. Ok da, så er det jeg som har sviktet. Har hørt at det å legge seg flat skal være så behagelig i etterkant, så da kommer innrømmelsen. Jeg trodde faktisk at jeg skulle klare å holde koken med et par innlegg i uka, men så viste det seg at overskuddet forsvant og da forsvant også noe av gleden ved å skrive nye innlegg. Jeg falt ut av det en uke eller to, så gikk det en uke til...og så enda en.... og vipps så drev jeg liksom ikke med blogging lenger.  Noe som jo er veldig dumt når man egentlig trives med å skrive, og til tider får en følelse av at andre synes det man skriver er interessant, morsomt, gjenkjennelig eller til og med inspirerende. 

Back in Black...

I går gjennomførte jeg min første TKD trening etter ganske mange uker med rekonvalesens etter en liten operasjon. Etter trening følte jeg at energien og pågangsmotet kom sigende på meg igjen. En annen medvirkende årsak til at jeg nå tar tastaturet fatt igjen er at jeg fikk en superhyggelig melding i helgen, fra  ei som leser bloggen, følger FB siden og følger med på Snapchat. Hun lurte på om det ikke snart kom noen flere innlegg. Dermed fikk jeg kjenne på det at det faktisk finnes noen der ute som verdsetter innleggene mine. Spesielt hyggelig er det også at meldingen kom fra en person som ikke er familie eller kompis, og som således ikke føler seg rolleforpliktet til å oppmuntre meg. 


 

Så hva nå TeamChrisa? ... ja hva nå..... 

Jeg har lurt på å gå tilbake til hovedplanen rendyrke en blogg om livets mer eller mindre alvorlige kriser. Se på 40-årskrisa som eksempel. Den handler som oftest om voksne mennesker (som meg selv) som plutselig oppdager at man faretruende nærmer seg "midt i livet" og at de siste 15 årene har gått alt for fort. Kidsa begynner å bli store, og man begynner å kjenne at man begynner å få litt dårlig tid til å gjøre alt man hadde tenkt til gjøre i livet. Man får et snev av panikk og før du vet ordet av det sitter man der med dyre treningssykler av carbon, lycra fra topp til tå, man drar på halsbrekkende jordomseilinger og -toppturer, skaffer seg yngre kjærester osv osv.

Slikt er det jo lett å få tyn for, men fuck it ... la folk bare bable tenker jeg. Man har dette ene livet, og hvis man har lyst til å gjøre spekatakulære ting mens man har helse til det så er det jo bare å kline til. Hvorfor skal man leve sitt liv etter andres smak og mening om hva som er riktig, anstendig eller normalt. Veldig ofte så er "normalt" veldig kjedelig og A4. Selvsagt er det hyggelig med Golden Retriever og stasjonsvogn... men MORO er det ikke 


 

Så langt har 40-årskrisa verken ført meg til Mount Everest eller til giftemål med ei 20 år yngre rype (heldigvis vil mange sikkert si). Men den har  sørget for at jeg blant annet har gjennomført IronMan i Haugesund, løpt Birken, syklet Lillehammer-Oslo og jeg har gradert til Svart belte i TKD. Den har også ledet meg til å bo i noe mange mener er et alt for stort hus og til å kjøre alt for dyr bil. Likevel har jeg fortsatt mange planer og drømmer om ting jeg skal foreta meg i relativt nær fremtid, som sikkert kommer til å koste minst like mye som det smaker. Og det beste av alt er at jeg kommer til å gjøre det med god samvittighet og med et smil om munnen. Ja, hvorfor skal jeg ikke det? Hvorfor skal jeg ikke fortsette å utfordre meg selv og se hvor langt det tar meg? Det er NÅ vi lever, og da er det opp til oss selv å gjøre så mye som mulig ut av det.

Og for å si det med min morfars ord: "det finnes ingen lommer i likskjorta"

Dermed fyrer jeg av et nytt startskudd for mer innsats med TeamChrisa, både i bloggform, på instagram, på SnapChat og Facebook 

 

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Sorry Bloggen...

Du vet at du har hatt en rar natt og en mengde dårlig samvittighet overfor bloggen din når...

Jeg står og snakker med en flott dame som smiler og ler med en slags rampete flørtende tone. Vi er på samme fest, men begge vet at det ikke ligger noe mer bak flørten enn et ønske om hyggelig prat og gjengjeldte smil. Hun er tross alt godt gift og til dels har bygget sin karriere på å være gift med nettopp ham. Jeg kikker ned i glasset og registrerer at det er på tide å finne nye forfriskninger, så jeg forlater den smilende damen og mingler min vei frem til snacksbordet og kjøleskapet. Jeg er visst på en slags privatfest med en hel haug av folk som jeg egentlig ikke kjenner, men som jeg likevel vet veldig godt hvem er. MEN i alle dager... dette må da være en fest for bloggere?? ...og det var da vitterligen"the blogger formerly known as Fotballfrue" jeg nettopp sto og snakket med. Blikket mitt flakker hvileløst rundt i lokalet. Der står Espen Hilton og snakker med sin venninne Mia, og der borte står Ingeborg Heldal og Styleconnection. HEY der er jo han fyren fra Skam... men han blogger vel ikke? ...og hvor er pokker CharterSvein? Plutselig står jeg og prater med "William" og betror ham at jeg egentlig bare er her sammen med broren min, og at bloggen min bare en hobby. "Jaha?" repliserer han og ser på meg med skuffet ansiktsuttrykk, som oser av anti-starstrckness. Det hele resulterer i at jeg blir stående mutters alene med den nye drinken min, og ingen av gjestene gidder lenger å prate med meg.....  

"pling-pling-pling"  alarmen på mobilen er fast bestemt på at det er på tide å stå opp.

Ja-ja... det viste seg bare å være et sammensurium av minner fra ulike deler av hukommelsen som kolliderte i en merkelig drøm. MEN hvorfor i helskotta drømmer jeg om å være på fest med bloggere og kjendiser?

Antageligvis henger det sammen omtrent slik:

For det første tenker ofte på at jeg skulle ha skrevet mye mer og publisert flere innlegg på bloggen, samt at jeg rett og slett ikke prioriterer det høyt nok. Dette har skapt et ørlite spøkelse av dårlig samvittighet, som forfølger meg i hverdagen. Egentlig har jeg aldri hatt de helt store forhåpningene om at det å skrive blogg noengang kommer til å bli noe jeg kan leve av, men heller noe jeg liker å leve med. 

For det andre driver TV2 i disse dager egenannonsering for en ny episode av programmet Helsekontrollen. Denne gangen skal de tydeligvis "buste" bloggere i å anbefale produkter mot betaling, og ikke på bakgrunn av produktenes egenskaper. I annonsefilmen ser vi journalistene konfronterer bloggere og stiller dem spørsmål (som jeg antar er helt ute av kontekst) for å fremprovosere svar og reaksjoner som kan brukes som bevis for egne påstander i etterkant. Det er forresten der Caroline Berg Eriksen kommer inn i bevisstheten, i det hun sier "du trenger ikke å dra den lenger nå"

Det tredje er nok minner fra vorspiel og fest med disse folka i forbindelse med Kjendisgallaen i fjor. En legendarisk aften sammen med min bror som var nominert til pris og dermed invitert som ekte gjest. Jeg var bare med som en heldig +1 ... litt som gullbilletten i sjokoladen til Charlie. Denne kvelden har jeg forøvrig skrevet om tidligere i innleggene "Pappahjerte +1" og "Fest ble best i test"

Noen ganger er det både artig og lærerikt å gå sine egne rare drømmer litt etter i sømmene. Ofte viser det seg å være en mengde løse tråder som har viklet seg inn i hverandre og laget et underlige garnnøste av et tankekaos. Ja de er jo virkelig underlige noen ganger... Drømmene våre altså....

 

#uperfekt #livsstil #40årskrisa #teamchrisa #drømmer #bloggere #kjendis #fest  

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Om motgang og mestring...

Det gjorde faktisk litt vondt å se på, men likevel føltes det veldig riktig. Dette innlegget handler om hvordan motet kan svikte, og om hvordan man noen ganger må virkelig dypt ned i kjelleren for å hente frem det som skal til for å lykkes. Dette fikk en av mine elever virkelig erfare under helgens graderingen i Taekwondo. 

Han er 17 år, og han var en av mange som hadde møtt opp til gradering i Taekwondo for å vise frem alt de har øvd og trent på. At han var nervøs var det ingen som helst tvil om, men han virket likevel tent og klar. Gutten jeg snakker om her, har trent noen år og har kommet seg opp til blått belte. Nå skulle han prøve seg på neste grad, men dessverre skulle det vise seg at han ikke var fullt så godt forberedt som han burde vært.

Det er mange som tror at kampsport primært handler om å sparke og slå, samt å gå kamper. Men det handler vel så mye om mental utvikling. Selvtillit, selvdisiplin, fokus, trygghet, visualisering av egen suksess etc er helt essensielt for å oppnå ferdighetsnivåene som skal til for å bestå til de ulike gradene. 


Dette er min private samling av belter

Etter å ha vært gjennom en rekke øvelser innenfor teknikk, mønster og sparring var tiden inne for å bryne seg på styrketesten. En test som består av et antall pushups, situps og burpies avhengig av nivå og kjønn. 

Nå hadde turen kommet til vår venn 17-åringen, og så skjer det som ikke skulle skje 

24...25...26...27... og så blir det bråstopp. Aldri før har jeg sett noen som jobber SÅ hardt for å komme seg opp fra gulvet i pushups-stilling. Armene skalv, ansiktet var rødt, tårene presset på og til slutt vant tyngdekraften og kroppen falt som en potetsekk. Jeg kan bare gjette på hvilke tanker som fløy gjennom hodet hans der han lå med ansiktet ned i matta og med tårer i øynene. Rundt ham på alle kanter var det foreldre, andre elever og ikke minst en hel rekke instruktører som hadde møtt opp for å heie frem sine elever. Til tross for dette, og til tross for at det bare gjensto noen veldig få pushups, så kom han seg ikke opp.

Det var rett og slett tomt for krefter. Eller var det nå egentlig det? 

Graderingen nærmet seg slutten og elevene stilte seg opp for å hilse mot instruktørene, som en markering på at graderingen nå var gjennomført. Og det er da det skjer. Masteren på instituttet, Master Berge tar ordet og sier: "nei, vi er ikke helt ferdige her enda". Han setter øynene i eleven som nettopp har opplevd skuffelsen av å ikke lykkes med graderingen sin.... "Du skylder meg fortsatt TRE pushups, og de vil jeg at du skal ta nå"


 "Kom igjen, dette klarer du. Det sitter bare i hodet". 

Så reiser han seg og går bort til gutten, som på dette tidspunktet sannsynligvis bare ønsker å komme seg hjem, setter seg først på huk og hvisker noen velvalgte ord før han stiller seg opp i pushups-stilling ansikt til ansikt og sier: "Nå skal du og jeg ta tre pushups sammen, og jeg kommer ikke til å gi meg før vi har klart det. Selv om det skal ta hele kvelden, så SKAL vi ta tre pushups". 

Det er vel ikke å overdrive når jeg sier at det ble en viss stille spenning i salen..... ​


"kom igjen nå, bare en til, kom igjen... dette skal du klare"

Foreldrene heiet, medelevene heiet, instruktørene heiet og masteren sto på sitt.... og så, med en aller siste kraftanstrengelse, og med et par ubehøvldede primalhyl kom den skjelvende kroppen seg opp, til vill jubel i salen. 

Under avslutningen blir følgende sagt:

"I dag har vi sett mange dyktige elever som har vist frem alt de har øvd på og alt de kan, MEN vi har også sett hva dette egentlig handler om. Nemlig å vinne over seg selv, å ta seg selv i nakken når det virkelig gjelder, å mobilisere alt man har av mentale og fysiske krefter for å nå et mål. Dette er en opplevelse du kommer til å huske for resten av livet og som du kommer til å se tilbake på med stolthet. Dette er mestringsfølelse". 

Ja, han fikk sin nye grad og det var så inderlig vel fortjent - GRATULERER

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #uperfekt #40årskrisa #teamchrisa #mestring #mestringsfølelse #kampsport #taekwondo #mudo

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

La sokkene rocke ...

I dag rakk jeg nesten ikke få sukatene ut av øyekroken før jeg hadde lært noe nytt om den 21.mars. Som seg hør og bør må jo Facebook scannes for oppdateringer før man tripper ut på badet med mysende øyne, og DER dukket det opp et nydelig innlegg på bloggen til min kjære bror. Innlegget handlet om en søt liten markering av høy viktighet. Nemlig "the World Down Syndrome Day". 

Les innlegget "Blir du med å skifte sokker?" 

La oss alle hylle menneskers ulikheter:

Dette bildet ligger selvsagt også på instagram, og jeg oppfordrer ALLE til å "ta seg bryet" med å gå med ulike sokker i dag. Skal se du får noen ekstra smil i løpet av dagen, og kanskje blir det noen fine samtaler om mangfold og ulikheter blant oss mennesker. 

Les også det fine innlegget på Side2 om Verdensdagen for Downs syndrom 

ROCK YOUR SOCKS TODAY .... stay rocka

 

 #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #uperfekt #mangfold #ulikhet

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å ta ansvar for egen sikkerhet...

Denne helgen holdt vi gratis selvforsvarskurs for kvinner og jenter over 15år på MUDO Gym & Kampsport. Kurset er ment som en introduksjon til konflikthåndtering og selvforsvarsteknikker som man kan bruke hvis man en dag står ansikt til ansikt med en person med dårlige hensikter. 

Så og si daglig dukker det opp saker i media som handler om vold og overgrep mot kvinner, og fortsatt er det mange som går rundt i en litt naiv virkelighet og tenker "jammen det skjer jo ikke meg". Nei kanskje det ikke gjør det, men vet du hva... det kan faktisk også være sånn at det nettopp er deg det skjer med neste gang. Vold mot jenter og kvinner er dessverre fortsatt et stort problem i dagens samfunn og til tross for alle fremskritt innen likestilling har vi en lang lang vei å gå når det kommer til menns vold mot kvinner. 

Hva er egentlig selvforsvar?

Det handler ikke bare om å lære seg teknikker for å komme seg ut av en fysisk konflikt. Det handler minst like mye om å ta forholdsregler, være årvåken, bruke stemmen, og selvsagt også om å gjøre motstand. Til og med kan det hende at man blir nødt til å gjøre kraftig motstand mot en overgriper. Mange tenker at det kan være lurt å ikke gjøre motstand og bare "spille med", men for de aller fleste er det MYE være å ende som offer for en fullbyrdet voldtekt enn å sitte igjen med en brukket nese, skrubbsår og blåmerker. 

Under kurset går vi gjennom en del ulike situasjoner man kan komme opp i, og vi øver på noen teknikker for å komme seg ut av disse situasjonene. Mot slutten av innlegget kommer noen gode råd til hva du kan gjøre for å unngå å bli et voldsoffer.

Her er noen bilder fra helgens kurs: 









 

Merk deg følgende: Det er ikke mulig å lære seg selvforsvar ved å lese om det, eller å se på filmer på YouTube.

Jeg synes at absolutt alle jenter og kvinner bør være sin egen sikkerhet bevisst, og begynne å trene selvforsvar. Det finnes tusenvis av ulike måter å komme seg ut av farlige situasjoner på, og noen av disse kan du lære på et kurs. Når du først har lært det grunnleggende, så starter jobben med å øve på dem. Jo mer du øver på en selvforsvarsteknikk, jo større er sannsynligheten for at du vil kunne benytte deg av den hvis det en dag skulle være behov for det. 

HER er noen enkle tips som kan redde deg fra en farlig situasjon: 

1. Ikke gå alene hjem fra lystig lag i sene nattestimer

2. ROP på hjelp hvis du føler deg truet

3. LØP hvis du får muligheten

4. Hvis du må fighte, så gjør det 100% 

5. Husk at en person som holder deg, er åpen for motangrep

6. Følg med på hva som skjer rundt deg, og ikke på mobilen

7. Ikke legg ut på vandring i beruset tilstand

8. Gi beskjed til venner og familie om hvor skal

9. Husk at du er sterkere enn du tror, og en overgriper forventer ikke motstand

10. Spark, slå, klor, bit, lugg og gjør HVA som helst ... selvforsvar er lovlig

 

MELD DEG PÅ ET SELVFORSVARSKURS - DET HANDLER OM DIN EGEN SIKKERHET

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #selvforsvar

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om kjønnsfokus og likestilling....

En av årets store begivenheter på selveste "Kvinnedagen" er populære "SHE Conference". Konferansen som sitat: "ble etablert i 2015 for å løfte frem kvinnelige ledere og entrepenører som er på vei opp". Her samles rundt 1500 mennesker for å nyttige diskusjoner om dagens tema, og for å høre på dyktige foredragsholdere. Et nyttig bidrag i kampen for likestilling, og slik jeg forstår det ble også årets konferanse en kjempesuksess.

Gratulerer SHE 2017 og lykke til med SHE 2018. 

Det er mange som mener (inklusiv meg selv) at det er litt trist at vi faktisk trenger slike dager og slike konferanser. Likestilling og likeverd burde være en selvfølge i 2017, og det burde vært unødvendig med både proklamasjoner og kjønnskvoteringer i kampen for nettopp likestilling blant kjønn. Uansett... i går var det høy aktivitet både sosiale- og mindre sosiale medier, og folk sloss om å nå frem med sine gratulasjoner og hyllester til alle kvinnelige bekjentskaper. Personlig kvier jeg meg litt for å sende "gratulerer med dagen kjære kvinne", fordi jeg føler at det er litt nedlatende. Men jeg følger med, og synes det er en kamp det er verdt å kjempe.

Så mens jeg satt der og betraktet alle gratulasjonene og hilsnene, dukket det opp en tanke som utløste et lite tankeeksperiment: 

Hvordan hadde "HE-Conference" blitt mottatt?

Hva hadde skjedd hvis man hadde arrangert en konferanse hvis eneste hensikt var å løfte frem mannlige ledere og entrepenører som er på vei opp? Ville folk da ha tenkt "jøss så spennende", og umiddelbart omfavnet den med jubel og positivt ladede superlativer?

Det er ikke godt å si, og forhåpentligvis finner vi det aldri ut. Men hvis jeg ble tvunget til å gjette, så antar jeg at vi hadde sett tilløp til ramaskrik og strenge paroler om mannssjåvinisme. Og det kan jo godt hende at det hadde vært korrekt. Ja, jeg tviler rett og slett på at det hadde blitt sosialt akseptert at man hadde fremmet "det andre kjønn" på samme måte. 

Bare så det er sagt (disclaimer):  

Jeg sier ikke at jeg ønsker meg en HE-konferanse, jeg sier heller ikke at jeg har noe imot SHE-konferansen. Nei, jeg bare leker med tanken og utfordrer det etablerte synet på likestilling. For det må jo kunne sees på som et likestillingsparadoks at man berømmer en "SHE-konferanse", men med all sannsynlighet ville fordømme en "HE-konferanse". 

Jeg heier på alle flinke folk som vil noe og som står på i hverdagen, uansett kjønn, nasjonalitet eller seksuell legning for den saks skyld. Jeg ønsker å poengtere dette slik at jeg slipper å få usaklige og ugjennomtenkte kommentarer. Det kan tidvis virke som det har blitt en "folkesport" å mistolke og/eller overtolke slik at man kan "slå alarm" og utbasunere at man føler seg krenket og støtt.

Les forøvrig min bror Peter "Pappahjerte" sitt innlegg "Hvem trenger kvinnedagen?" og ha en riktig god dag videre i likestillingens ånd .... 

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #kvinnedagen #likestilling

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

LagreLagre

Et sutrete innlegg....

Er det virkelig sant... har jeg faktisk skrevet et sutreinnlegg? 

Etter forrige innlegg fikk jeg en god del tilbakemeldinger. Noe jeg setter umåtelig stor pris på, og som jeg håper det blir enda mer av i tiden som kommer. Når det er sagt, må jeg si at jeg ble sittende å tenke at flere av tilbakemeldingene hadde en slags undertone av trøst og sympati i seg. Dette synes jeg var litt underlig, og jeg lurer således på hvorfor det kommer slike reaksjoner på et innlegg som egentlig er ment som et slags motivasjonsinnlegg om det å "ta skjeen i en annen hånd"? 

Noen ganger "skriver man mellom linjene" ulike ting som man kanskje ikke har til hensikt at skal være en del av budskapet. Og det er vel nettopp det som kan ha skjedd i innlegget "I have a dream..." der jeg forteller om at jeg nå vurderer å starte egen virksomhet. Rett i forkant av, og som et slags springbrett til, den delen som handler om å følge drømmen, peker jeg på det faktum at det har vist seg overraskende utfordrende å få seg ny jobb. Derunder forteller jeg litt om min bakgrunn og kompetanse, for så å stille spørsmålet; hva skal egentlig til?

Spørsmålet jeg stiller meg er jo reelt nok det, for jeg lurer faktisk på hva som skal til, men det betyr ikke at jeg sutrer.... eller gjør det det?  

Altså... blant mange vurderinger og beslutninger i forkant av å starte denne bloggen, så var det EN ting som jeg var 100% bestemt på. Dette skulle ikke være en sutreblogg. De av dere som har en viss innsikt i bloggverden vet at det finnes plenty av blogger som handler om folks sykdommer, sorger og plager. Ikke det at det er noe galt med det altså, folk må jo få skrive om akkurat hva de vil. Men MIN blogg skal være en blogg med positive undertoner, selvironi og en misjon om motivajon.Riktignok har jeg skrenset innom tanker og følelser om livet, med hint av "snufs" og en touch av vemodighet, men SUTRING skal jeg ikke ha noe av her på TeamChrisa. 

Nei, her har det hele tiden vært meningen å skrive med selvironisk vinkling om rare ting og tang man foretar seg når man er voksen og befinner seg midt i det velkjente fenomenet 40-årskrisa. En situasjon og et tema som berører mange på en eller annen måte. Hvem har vel ikke betraktet lett korpulente herremenn i trikot gå beina av seg i skiløypa eller på sykkelsetet i et forsøk på å stagge den store stygge aldringsprosessen som stadig kommer nærmere og som med sin hete og illeluktende ånde puster oss ubehagelig i nakken. 

Vel, nok om det.... og mer om annet ... etterhvert altså 
 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #40årskrisa #teamchrisa

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

LagreLagre

I have a dream....

...og en vakker dag har jeg tenkt til å følge den.

Den siste tiden har jeg stort sett bare hatt fokus på å finne meg ny arbeidsgiver. Nå har jeg vært "mellom jobber" i noen måneder allerede, og det overrasker meg egentlig litt. Jeg trodde virkelig at dette kom til å løse seg rimelig kjapt og greit, og at jeg bare skulle"puste ut" noen ganske få uker før jeg startet i ny jobb. Slik har det dessverre ikke blitt.

Dette har fått meg til å gruble på hva som egentlig skal til for å bli tatt med i interessante prosesser der ute i arbeidsmarkedet i 2017. De aller fleste av de som kjenner meg og min bakgrunn, min erfaring og kompetanse klør seg også i hodet. Det holder tydeligvis ikke å ha en god merkantil bakgrunn, solid erfaring innen salg og markedsføring, mange år som rådgiver for ledere på toppnivå og fersk kunnskap om forretningsutvikling og ledelse. Det at jeg i tillegg er en lojal, engasjert, person med et motivert og kreativt hode er visst heller ikke nok.

Så da spør jeg meg altså: Hva skal egentlig til?

Men egentlig bør jeg spørre meg om tiden er inne for å starte opp noe nytt?

Det er veldig in i tiden å være gründer. Daglig kan man lese om nye "startups" som gjøres av fremoverlente personer fulle av pågangsmot og optimisme. Mange av dem er sikkert litt naive og til og med dumdristige, men de får det til... Så hvorfor skulle ikke jeg også klare det? Eller som vi sier i kompisgjengen: "Hvis ikke jeg skal gjøre det, hvem skal gjøre det da?" 

Det er et ordtak som sier: "Nød lærer nøgen kvinde at spinne" 

og på engelsk heter det, litt mer presist: "Necessity is the mother of invention"

Et av målene mine er å drive med noe som gjør at jeg aldri trenger å "dra på jobb" igjen. Ja, du leste riktig. Dette lærte jeg nemlig av boken "Modig", som jeg nylig skrev et innlegg om. Det er jo slik at hvis du driver med noe du virkelig elsker, så trenger du aldri dra på jobb en eneste dag til. Dette høres selvsagt forlokkende ut, men først og fremst må man ha en god idé og kompetanse til å sete igang.

I skrivende stund har det begynt å danne seg et relativt klart bilde av en slik god idé. Så i de nærmeste ukene skal jeg i hvert fall jobbe med å skissere på en forretningsplan, gjøre noen forundersøkelser, ta noen samtaler med relevante personer, sette opp noen kalkyler og beregninger for så å se om det er liv laga.

Kanskje tiden er inne for å slutte å drømme og begynne å handle?

 

Her finner du innlegget om boken Modig, av Svein Harald Røine

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å være modig....

I serien "Christer prøver å bli en bedre utgave av seg selv" har jeg nå lyttet meg gjennom nok en bok om selvutvikling. Denne gangen er det boken "Modig" av og med Svein Harald Røine jeg har brukt en del timer på. Boken er en fortelling om hvordan Svein Harald ble coachet frem mot å realisere sin drøm om å gå fra å være en relativt suksessfull salgsdirektør, til å bli en anerkjent foredragsholder, motivator og lederutvikler. Fra første minutt tar boken tak i meg, og den slipper ikke taket før den har dratt meg gjennom mang en selvransakende passiar. Dette er helt sikkert situasjonsbetinget, men det er påfallende hvor godt jeg kjenner meg igjen i hans beskrivelser av tanker, erfaringer og følelser.

Svein Harald tar meg med på en nydelig reise i selvutvikling, som tidvis lokker frem en ikke ubetydelig medfølelse for ham som "offer" for hans egen coach/inspirator. Han gjennomfører både artige og relativt krevende øvelser, og han blir stadig pushet langt langt utenfor egne comfortsoner. Naturligvis ikke av ugjennomtenkte grunner fra inspiratorens side, men for å virkelig få ham til å innse hva som skal til for at han skal lykkes med sine planer og drømmer. 

Avslutningsvis i boken får han en siste oppgave, og det er å se for seg at han er 95år gammel og at han skal gi tre gode råd til sine egne barnebarn. En øvelse som utfordrer et relativt stort register av selvinnsikt, fantasi, erfaring, empati og kreativitet (prøv den selv).

Jeg skal selvsagt ikke avsløre eller gjengi hans svar her, men jeg vil pirre nysgjerrigheten din med et bilde og en setning som først gir mening når du nærmer deg slutten av historien til Svein Harald. Bildet har jeg selv tatt i San Diego, og teksten er altså hentet fra boken.

Jeg tror ikke jeg røper for mye, når jeg forteller at det handler om å skape gode øyeblikk hver dag. Øyeblikk som gir den gode lykkefølelsen og som vi bør ta vare på. Det er ganske morsomt når han skriver "de som har kjøpt seg cabriolet har virkelig skjønt det". 

Det er lett å la seg imponere av hva denne karen har fått til, og det fine er at teknikkene han bruker også kan brukes av alle oss andre. Men det krever selvsagt en god porsjon med modighet, og ikke så rent lite innsatsvilje. Dessverre er det alt for få av oss som tør å ta steget helt ut. For få som følger sine store drømmer og for få som gir alt for å så mye ut av livet som overhodet mulig. Den typen modighet er på mange måter blitt en mangelvare i vår hektiske hverdag. 

En vakker dag skal jeg spise en lang lunsj med denne karen, og kanskje vi deler en flaske Chardonay i samme slengen. Jeg gleder meg til å veksle noen gode historier og lære litt av en som har fått til noe som mange bare drømmer om.

Boken er gitt ut på Cappelen Damm og du finner den på Storytel, eller i en bokhandel nær deg ... han har forøvrig også en blogg som du finner HER

 

Se også innlegget "Om å bli bevisst på her og nå" som tar for seg boken "Det er nå du lever" av  Eckhart Tolle 

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Drømmen om å kunne karate....

Som veldig mange andre gutter (og noen jenter), har jeg vokst opp med legendariske karatefilmer av den gode gamle typen, med stjerner som Bruce Lee, Chuck Norris og etter hvert Jean Claude Van Damme. Filmene hadde syltynn story og stort sett elendig skuespill, men hva gjorde vel det? Det som var kult var jo sloss-scenene der de slemme gutta ble fika opp av de snille gutta. Skikkelig kule karer med enorm styrke, kroppsbeherskelse og som var mer eller mindre uovervinnelige. Dette var noen råtasser av noen forbilder som både kunne skikkelig karate og som kunne bruke "sjako" (nunchacu). Ja de fremsto nærmest som ekte superhelter, med evner langt utover hva en vanlig gutt fra Kolbotn kunne lære seg. 


I disse dager er det ganske nøyaktig 10 år siden jeg bestemte meg for å følge guttedrømmen. Joda, riktignok hadde jeg passert 30 med noen år og riktignok var jeg en relativt sliten alenefar, men jeg var ikke klar for å bli en feit gammel gubbe av den grunn. Nei, nå fikk det være nok og det var på høy tid å komme seg videre etter noen tøffe år i forbindelse med samlivsbrudd. Nå ville jeg begynne med kampsport, og bli sterkere både fysisk og psykisk. For meg var det viktig at det jeg skulle begynne med ikke bare handlet om kamptrening, men som hadde noe mer ved seg.

Mitt valg falt på TaeKwonDo (koreansk karate). Det er en super treningsform med mye styrketrening, slag og spark, koordinasjon og smidighet. I tillegg trener vi mye på selvforsvar, sparring og kampmønster kjent som poomsae på koreansk (kata på japansk).  

Dagens egentrening

Nå begynner det å bli en stund siden min siste gradering, og jeg har ikke gått poomsae på en stund. Derfor bestemte jeg meg i dag for å børste støvet av de fem første mønstrene i TKD-pensum. Ja, det er nemlig slik at når man graderer til nye beltegrader, er poomsae noe av det man må kunne og som skal vises frem for dommere/sensorer. 

Her går jeg poomsae nr 5 som heter Oh Jang
 
Et trent øye vil nok se at jeg er litt rusten, mens et et utrent øye vil nok tenke "dette så da veldig lett ut" ...  og begge vil ha rett. Ingenting er jo vanskelig når man kan det, men det er utrolig mange detaljer som skal være på plass før man klarer å gjennomføre mønsteret godt nok til å bestå på en gradering.
 
Har du en gammel drøm om å lære deg kampsport?
 
Da synes jeg du skal bestemme deg i dag, og kaste deg ut i det. Det er aldri for sent å begynne, og du vil garantert ikke være alene om å være nybegynner. Selv trener jeg ved MUDO Oppegård og underviser ungdommer og voksne hver tirsdag kveld.
Dette er ikke et sponset innlegg, men ettersom jeg har førstehånds erfaring, vil jeg anbefale alle å ta kontakt med MUDO-senter for å komme igang.
 
LYKKE TIL

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #trening #kampsport #taekwondo

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Om å bli bevisst på her og nå...

Er du også en sånn en som har en hyllemeter eller to med bøker om motivasjon, selvhjelp eller selvrealisering i bokhylla hjemme? Da er du enten bevisst på at du alltid har potensiale til å bli en bedre utgave av deg selv, eller så har du venner og familie som mener det og som overøser deg med bøker du kanskje burde ha lest. Selv befinner jeg meg i den første kategorien, og jeg gjør stadig mer eller mindre planlagte bokkjøp i håp om å oppnå positiv endring. Etterhvert har min lille avdelingen med slike bøker blitt en hyggelig liten hyllehalvmeter...

... og slik ser den altså ut, min ufullstendige samling av slike bøker. Jeg ser forresten at både "helvetesuka" og "the game" ikke har blitt returnert etter velment utlån til gode venner.

For litt siden tok jeg frem boken "Lev her og nå" av Echart Tolle (nr 6 fra venstre). DEN passer midt i blinken for meg nå, tenkte jeg. Midt oppi alt kaoset med å skrive CV, lete etter- og søke jobber, samt å ferdigstille et langdrygt oppussingsprosjekter i heimen. Jeg fant meg godt til rette i godstolen og startet lesingen med friskt mot, godt lys og en stor kopp grønn te. Etter kun kort tid ble det bråstopp. Det viste seg at jeg satt og leste i en oppfølger til en annen bok. En bok jeg selvsagt ikke hadde, og som heller ingen av bokhandlerne i distriktet kunne oppdrive uten å sette den i bestilling. Joda, selvsagt kunne jeg bare kjøpt den på nett og fått den hjem, men jeg ville ha den NÅ. Dermed ble det til at jeg heller lastet ned Storytel-appen og fant den som lydbok.

"Det er nå du lever" av den tidligere nevnte Eckhart Tolle 

LINK til boken

Det fine med lydbøker er at man kan gjøre andre ting samtidig som man "leser bok". Det skal sies at det er fort gjort å miste fokus underveis, så det gjelder å finne en aktivitet som ikke utfordrer simultankapasiteten alt for mye. Nå om dagen har jeg jo relativt godt med tid, så for meg passet det fint å gå på lange turer mens Echart´s visdomsord smurte øregangene og gjorde periodisk service i toppetasjen.  

Jeg har ikke til hensikt å skrive en utbroderende bok- eller lydbokanmeldelse, det har andre allerede tatt seg av, men jeg vil gi en kort oppsummering av hvordan jeg oppfatter den og prøve meg på en slags konkluderende slutning.

Det begynte egentlig veldig bra. Jeg nikker stadig samtykkende til både den ene og den andre beskrivelsen av nåsituasjonen, og ikke minst forstår jeg ganske raskt at jeg har en jobb å gjøre med meg selv. Forfatteren bruker analogier på ulike abstrakte elementer og tilstander, som gjør at man lettere klarer å henge med på tankegangen. Likevel er det ikke fritt for at jeg ramler litt ut og inn av forståelsen for hva det snakkes om. Noen ganger føler jeg at det aller meste gir mening, mens andre ganger synes jeg det er en hel masse tåkeprat og relativt virkelighetsfjerne "sannheter" jeg blir presentert for. Innimellom blir jeg nesten litt irritert over at jeg i det hele tatt startet på denne boken. Det er i de partiene der jeg føler at forfatteren prøver å frelse meg. Jeg er ikke veldig religiøs av meg, og jeg har ikke noe til overs for at folk prøver å prakke sin egen overtro på meg. Når det er sagt så er det mye jeg tar med meg underveis som jeg godt kunne tenke meg å diskutere med andre som også har lest denne boken. 

Det snakkes blant annet om noe han kaller "smertelegeme". Dette beskrives som et oppsamlingsorgan for negative opplevelser gjennom livet. En slags mental vugge av pinsel som man luller seg inn i, og som etterhvert blir en negativ veileder i folks liv. Hvem kan vel ikke kjenne seg igjen i at det innimellom føles godt å synes litt synd på seg selv? Videre liker jeg veldig godt fokuset på at man må slutte å leve livet som en konsekvens av fortiden. På mange måter tar boken opp en del sannheter som man egentlig vet om fra før, men som man av ulike grunner ikke tar tak i og gjør noe med. 

For meg var boken en fin tankevekker, og jeg har absolutt tenkt til å benytte noen av teknikkene som den har lært meg. Faktisk så har jeg lyst til å skaffe meg boken i analog form, for å gå gjennom den på nytt og notere meg de virkelig nyttige rådene slik at jeg kan bruke den som et oppslagsverk. Jeg tror det er veldig mange som hadde hatt godt av å lese denne for å skape en bedre hverdag og fremtid for seg selv.  

Før jeg kaster meg over oppfølgeren, skal jeg høre gjennom "Modig" av Svein Harald Røine .. den starter strålende og jeg håper den fortsetter å levere.

 

#selvrealisering #motivasjon #livsstil #utfordring #hverdagen #litteratur #uperfekt #bøker 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Hverdagen mellom to jobber ...

De siste månedene har jeg vært "mellom jobber" som det heter. Jeg er altså jobbsøker og har så langt vært med i flere interessante prosesser både med intervjuer og caseløsing. Det har vært både lærerikt og interessant, men så langt har det ikke resultert i noen ansettelse. Jeg prøver å si til meg selv at "da var det ikke den rette jobben", men når man har sagt det nok ganger så begynner man å tenke "kanskje jeg ikke er den rette til jobben". 

Etterhvert som jeg nå har holdt på med dette en stund, så er det ikke til å legge skjul på at det begynner å føles litt demotiverende. Noen dager synes jeg at det ser skikkelig mørkt ut og at all innsats så langt har vært totalt bortkastet. Jeg merker at det også begynner å påvirke meg privat på en mindre heldig måte. Humøret har flatet betraktelig ut, og den sprudlende utgaven av meg selv ser ut til å ha tatt seg ferie på ubestemt tid. Når det er sagt, så har jeg overhodet ikke tenkt til å legge meg ned og gi opp, det er liksom ikke meg. Derfor står jeg opp hver morgen mellom 07:00 og 07:30, lager real frokost med en deilig kaffekopp før jeg "går på jobb". 


- her sitter jeg og ser etter nye utfordringer -

Viktigheten av å finne meg ny jobb blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går. Til tross for at jeg på mange måter egentlig har tid til å drive med veldig mye annet hver dag, som trening, husarbeid, sosialisering osv, så frister det svært lite. Det er liksom ikke så viktig. Dagene går fort, og ukene virker korte og helgene brukes ikke nødvendigvis som hyggelig avbrekk fra hverdagens tjas og mas. Det er i det hele tatt mindre og mindre som gir glede i dagene som kommer og går. Selv bloggingen har måttet lide under fokuset på jobbsøking. 

Det er vanskelig å si hva som skal til for å få seg ny jobb nå for tiden. Tidligere har jeg fleipet med at man ikke engang kan sitte i kassa på Rema uten minst en mastergrad, og det er på ingen måte kritikk av det å jobbe i butikk. Nei det er snarere et tankekors når det kommer til hva man fokuserer på i ansettelsesprosesser. Joda, jeg er klar over at det er mange dyktige og kompetente mennesker i omløp nå for tiden, og joda jeg er klar over at det er mange om beinet på de fleste stillingene. Likevel føles det helt håpløst, og man kjenner seg rimelig hjelpesløs når man har søkt en jobb man VET man er godt kvalifisert til, for så å ikke engang komme til intervju.

Selv har jeg  en solid bakgrunn, bred erfaring innen salg og markedsføring og ikke minst relevant kompetanse som bare ligger og ulmer i påvente av å få nye utfordringer å bryne seg på. Likevel virker det ikke som om markedet har behov, og det hele føles ganske vanskelig. Så langt har jeg vært "overkvalifisert" en tre-fire ganger, eller så er det en eller annen erfaring jeg "helst skulle hatt". Men det er jo litt vanskelig å få den erfaringen når man ikke får muligheten til å skaffe seg den, så det blir litt "høna og egget" det er ....

- klikk og finn meg på Linkedin -

Noen ganger blir jeg overrasket over hvor uprofesjonelt noen selskaper opptrer. Jeg har opplevd å søke på en stilling uten å få noen som helst tilbakemelding. Ikke engang en autogenerert mail som sier at søknaden er mottatt. Som om det ikke er ille nok, så synes jeg det er særdeles respektløst å ikke sende informasjon til søkere underveis i prosessen. Det KAN da ikke være så utrolig vanskelig å si fra til folk at man har gått videre med andre kandidater, eller at stillingen er besatt for den saks skyld. Her må en god del rekrutteringsselskaper ta seg sjøl i nakken og tenke litt på hvordan de behandler folk og hvordan de blir oppfattet av markedet. Jeg vet at det er veldig tøff konkurranse i den bransjen og da må man jo nesten være idiot for å ikke gjøre ALT man kan for å få et godt rykte, eller omdømme som det heter. 

DEL gjerne innlegget og kontaktinformasjonen min hvis det er noen som kjenner noen som trenger noen.....

 

#jobb #jobbsøk #hverdagen #livsstil #uperfekt

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Til alle med uoppdragne unger...

Det å være foreldre er et en stor oppgave og et enormt ansvar, men sannsynligvis er det den fineste mest meningsfulle jobben du noen gang vil få.

De aller fleste av oss foreldre har ved flere anledninger opplevd at egne- eller andres barn oppfører seg mindre bra. Være seg på skolen, i barnehagen, på håndballtreningen eller lignende. De gangene det gjelder egne barn, kan det være både flaut og plagsomt, men når det gjelder andres barn er det stort sett bare irriterende. Det er fort gjort å tenke litt lite sjarmerende tanker som "for en drittunge" eller "kan noen se til h... å be den ungen oppføre seg?". Vi ser bare hva som skjer der og da, og ikke hva som ligger til grunn selve hendelsen, nemlig mangelfull opplæring hjemmefra. Egentlig burde man tenke "her har foreldrene en jobb å gjøre"..... eller i værste fall "her har jeg en jobb å gjøre".

En ting er de episodene som får med oss med egne øyne, og som vi lett kan ta en prat om den i etterkant. En helt annen ting er alt som skjer når vi ikke er tilstede. Hvordan oppfører barna våre seg når mams og paps ikke ser dem? I dag hadde en av mine venner delt denne artikkelen på Facebook. Den forteller om en pensjonert lærer som fant et bilde fra en Portugisisk skole, med en liste over påminnelser til skolebarnas foreldre.

Her har jeg laget en plakat av de kloke ordene, som gjerne kan printes ut og henges på kjøleskapet som daglig påminnelse om vår viktige oppgave:

(sender gjerne bildet i større format hvis noen ønsker det)

Budskapet er overholdet ikke revolusjonerende, og de aller fleste foreldre er fullstendig klar over det. Likevel synes jeg det er en fin påminnelse til oss alle. Det handler ikke bare om å få veloppdragne barn, men også å skape et godt læringsmiljø og bedre arbeidsforhold for alle som skal lære barna våre noe. 

God folkeskikk og fin oppførsel vil aldri gå av moten...

 

#foreldre #småbarnsforeldre #storebarnsforeldre #familie #livsstil #oppdragelse #uperfekt #oppvekst

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Proteinpannekaker med juleskinke...

Du vet aldri når du kommer opp med oppskriften på en real slager i matveien, men det må eksperimenteres en del på veien frem til suksess. 

I dag var jeg litt fysen rundt lunsjtider og grublet på om det var mulig å trylle frem noe sunt og godt uten å behøve å handle noe som helst, og uten å måtte kokkelere noe særlig. Jeg trengte noe som var mettende og noe som ikke inneholdt for mye fett og carbs. Samtidig skulle det være proteinrikt og ikke minst tilfredsstille fysenheten som hadde tatt bolig i kropp og sjel. Løsningen som følger: 1,5dl vann, to scoops med proteinpannekakemix og noen skiver med Juleskinke kjøpt på Coop´n med 40% rabatt pga kort holdbarhet.


Dette er vel neppe den aller første kombinasjonen av matvarer du hadde kommet på selv, men i mitt hode hørtes det ut som et menings- og smakfullt måltid. Til å teste den kulinariske kreasjonen fikk jeg hjelp av min gode venninne, spåkjærring, mytemaker og utrettelig krystallkuletitter frøken Pandora (det er bare meg altså)... haha

Om den nyskapende retten "ProteinSvin" har juryen følgende å si:

"Jai kan se en schtooor framtiden for denna produtet... ikke bare schmaka det godt, men også har det en åndelig duft og en overflate som på den beste måte kan rettferdiggjøra en rikeste umami"

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen #sunnmat #kosthold

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Nå går alt så meget bedre....

I forrige innlegg fortalte jeg hvordan det kan gå når man går "litt" for hardt ut med alt for strengt kosthold og i overkant mye trening. Resultatet var faktisk ikke så uventet, og på mange måter var det en del av planen. Jeg har gjort noe lignende før og vet jo hvordan det ender. Kall det gjerne en helvetesuke, en slik uke som man tvinger seg igjennom ubehageligheter for å komme skjerpet ut av det på andre siden. 

"Aim for the sky and be among the stars" er et ordtak som jeg ofte bruker. I dette ligger det å sette seg skikkelig hårete mål, for så å gå grundig til verks fremfor å gjøre et halvhjertet forsøk med moderate ambisjoner. Det må da være mye bedre å sikte høyt og bomme litt, enn å sikte lavt og treffe planka. 

Den mer eller mindre selvkomponerte metoden ser omtrent slik ut:

  1. Gå knallhardt til verks, med skikkelig pyton kosthold og alt for lite næring
  2. Kjør på med treningen, og gi helst litt for mye gass 
  3. I løpet av ganske få dager... går man på en aldri så liten smell
  4. Syns litt synd på deg selv og fell en tåre eller to hvis behovet er sterkt
  5. Tilpass kostholdet til normalt sunt, det vil oppleves som ren luksus
  6. Tren normalt mye og kjenn at energien er der og overskuddsenergien (les: lubbet) gradvis gir tapt og forsvinner

Jeg har ikke noen vitenskapelig dekning for at dette er superlurt eller mer effektivt enn noe annet, men det funker for meg som de sier i VitaePro-reklamen. Godt inne i uke nummer to, med mer mat og mer moderat trening, oppleves ingen sultfølelse, jeg har bra med overskudd og er verken sliten, sur eller nedfor på noen måte. Første uken gav foresten også ønskede resultater når på badevekta og med målebåndet. Kroppen er satt i modus og det er bare å jobbe på videre. 

Dagens frampek:

Jeg har nettopp hatt en lenger samtale med en relativt godt kjent, og Hollywood-basert PT om mulig samarbeid 

Jeg satser nå altså på at det blir mange gode råd, mye god sunn mat, massevis av hard trening og MYE moro fremover. Gleder meg til å se om vi kan få til noe som det virkelig svinger av. Jeg vet jo sånn nogenlunde hva som skal til og med litt ekstra bistand fra en så flink fyr så kan det jo bli riktig gode resultater.

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Fytti katta for ei uke ...

Når det først settes inn strakstiltak på kostholdsfronten, så har det en tendens til å bli litt ekstremt i starten. Man skal på en måte straffe seg selv litt for å ha kost seg alt for mye, alt for lenge. Som om det er effektfullt når det gjør litt vondt. Greit nok å være ivrig altså, men å gå fra et daglig kalorioverskudd til et skikkelig underskudd har ikke bare heldige konsekvenser. 

Hvis jeg skal være 100% ærlig, så har denne uka vært skikkelig dritt. Det startet egentlig ganske bra, både med kosthold og trening. Jeg satt opp en treningsplan og tenkte jeg skulle gå for en kostholdsplan jeg har prøvd før og som har gitt gode resultater. Ettersom jeg er en ganske sta person, har jeg vanligvis ikke noe problem med å "plage meg selv" med knallhardt kostholds- og treningsregime. Men denne gangen gikk det skikkelig på trynet. 

Etter et par dager med kostholdskontroll av den litt ekstreme typen, forsvant alt overskudd og absolutt alt humør. Jeg ble rett og slett skikkelig paddesur, og rett før helgen tror jeg nesten at det bikka over til å være deprimert. Ja det raste fullstendig på det mentale plan og denna karen gikk rett i kjeller´n gitt. Plutselig var det alt et ork og jeg følte meg helt elendig. Dette førte det til surmuling sutring som gikk utover mine nærmeste.

Heldigvis inneholder vinterens "slankeplan" en pause fra tyraniet i helgene. Så når fredagen nærmet seg kveld, ble jeg nødt til å kalle det helg og få i meg normal mat. Jeg tenkte at sånn som dette kan jeg rett og slett ikke ha det, og dermed kostet også på meg et glass vin. Og som ved et trylleslag ble jeg en vesentlig bedre utgave av meg selv. Energien fjernet tåka, og humøret kom tassende på myke føtter. 


 

Så da håper jeg at jeg har lært litt denne gangen. Det å gå SÅ hardt til verks etter en lang periode "off-season" skaper bare problemer. 

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

Du vet det er januar når...

... du mandag morgen ser ned på badevekta med en blanding av skrekk og vanntro, og du meget motvillig tvinges til å akseptere ny toppnotering på denne siden av milleniumskiftet. 

Ja det var omtrent sånn min dag startet i dag. Badevekta som har vært totalt ignorert i lang tid, ble altså besteget med en viss motvilje i dag. Ironisk nok virket den ikke ved forsøk, ettersom batteriene for lengst var tømt av en svært lite strømkrevende offlinemodus. 

For et par år siden gikk jeg til anskaffelse av en Withings badevekt, som har en rekke nyttige funksjoner i tillegg til å fortelle meg sannheten om vekta så måler den fettprosent, BMI, temperatur osv. Den kommuniserer med en app på mobilen min, slik at jeg kan følge med på utviklingen både med tall og grafer. 

I et stusselig forsøk på å motivere meg fikk jeg i dag følgende melding: "Good. You can reach your goal. Try to remain stable this week"

Slik jeg tolker det, så er egentlig meldingen: "Hei døh tjukken ...  kom igjen a - TA RÆ SAMMEN". 

Mye tyder altså på at Whitnings-appen ikke er spesielt imponert over undertegnedes utvikling. Det var altså på ingen måte lystig lesning, men hvis jeg tvinges til å ta frem NOE positivt fra dagens rapport så var det at jeg hadde normal puls og godt CO2-nivå på badet ... hurra!

Heldigvis var jeg mentalt forberedt på det værste, og lot meg ikke vippe av pinnen av de begredelige fakta. Nei, her er det bare EN ting å gjøre, og det er å iverksette nok en kroppsdugnad. Kostholdet skjerpes og trening gjenopptas. Når det gjelder treningen så skal den ikke bare gjenopptas, men også trappes betydelig opp. Jeg er godt igang med planleggingen og har begynt å skissere et godt (og gjennomførbart) opplegg for første kvartal 2017. 

Det ser kanskje litt vel ambisiøst ut, men jeg er sterk i trua og kan fortelle at mens jeg skisserte på denne planen ble årets første måltid med havregrøt dertilhørende proteinshake inntatt. Ja, man må jo liksom starte for å komme igang...

 

#trening #nyttårsforsett #uperfekt #kosthold #treningsplaner #SK2017 #sommerkroppen

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

 

 

Nyttårsfeiring med utfordringer....

I år hadde familien vår en ekstra viktig begivenhet å feire på nyttårsaften. Min kjære far fylte nemlig 70år i går, og derfor samlet vi den nærmeste slekta til feiring med god mat og tipp topp stemning. Vår gave til ham var en etterlengtet reise til Stockholm der han bodde en periode for en del år siden i forbindelse med jobb. Han kjenner byen ut og inn, og siste helgen i januar skal han få lov til å briljere med sin kunnskap.

Som guide fra "Rolfs Resor" skal han dra oss rundt i byen og vise oss alt som er verdt å se i Sveriges hovedstad. Fatter´n han er en av gutta, og han går ikke av veien for å ta en utfordring på strak arm. Han er ikke akkurat så veldig interessert i sosiale medier og slikt, men å bli med på en "Mannequin Challenge" var selvsagt bare moro...  så slik avsluttet vi kvelden i går (5 av 6 smårollinger lå til lading):

Det blir vel ingen Oscar akkurat, men moro var det

 

#nyttårsaften #familieførst #mannequinchallenge #uperfekt #familie #nyttår 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Nyttårsfortsett og noen enkle tips...

Jeg synes vi skal slå et slag for gode gammeldagse nyttårsforsett. La alle tidligere forsett være glemt, og fei alle skuffelsen fra i fjor under teppet. Det har jo ingenting for seg å fokusere på at man har mislykkes med tidligere forsøk. Jeg synes det er MYE bedre å ha prøvd og mislykkes, enn å ikke ha prøvd i det hele tatt.

Så hvordan blir det med årets nyttårsforsett?  Vel.... i år har hele garderoben min krympet, og buksene strammer på steder de aldri har strammet før. Beltespenna har for lengst måttet ta farvel med sin vante posisjon og sett seg nødt til å ta i bruk nytt hull (hvis det er lov å si). Flere av de fineste skjortene mine må bare innfinne seg med å være i vinterdvale, og heller glede seg til en ny vår. Selveste partydressen kommer til å sitte som pølseskinn og frakken skal være fornøyd om den klarer å få igjen knappene. De eneste som kan trekke ett lettelsens sukk og som ikke kommer til å merke særlig endring fra tidligere tider er skoene.

 


 

Jeg synes altså det er litt moro med nyttårsforsett. Nye forsøk på en bedre hverdag, nye utfordringer å jobbe med og nye mål å strekke seg etter. Hva er vel galt med å slutte å røyke, spise mindre, trene mer, le oftere, lese flere bøker, dra mer på besøk osv osv ...  Jeg synes alltid det er bra når folk gjør en innsats for å bli en bedre utgave av seg selv. Likevel registrerer jeg at det er veldig mange som på død og liv ikke skal ha nyttårsforsett, og som i tillegg gjør et stort poeng av det. Hvorfor det egentlig?...Har vi blitt for voksne og for flinke til denslags? Har vi ikke noe lekenhet igjen? Har vi rett og slett gitt opp? Eller har det bare blitt SÅÅÅ 2016 å ha nyttårsforsett?  

 

MINE FORSETT, blir i år som i fjor...og året før etc:

- Spise sunnere. Planen er å kjøre relativt stramt, men å ha en "skrapdag" i uka der jeg tillater meg å skeie ut litt. 

- Trene mer. Det viktigste for meg her er å lage en god plan, og i år kan det se ut til at jeg skal få litt ekstra hjelp til dette.

- Gi flere komplimenter. Det koster så utrolig lite egentlig, å si noe positivt om og til andre.

 

Her er et par nyttige tips / forutsetninger for å lykkes med dine nyttårsforsett:

- sett deg oppnåelige mål

- sett delmål og gi deg selv belønning

- finn en treningsform som du synes er gøy

- lag en god plan som du kan leve med, ikke bare i januar men på lang sikt

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

I´m never gonna dance again....

... og denne gangen er det faktisk sant.

George Michael skal ikke danse mer, han skal ikke synge mer, han skal ikke skape flere overskrifter eller gjøre noe som helst mer. Nå har han gått bort, og føyer seg dermed inn i den alt for lange rekken av store artister som har "lagt inn årene" i året 2016. Første juledag får verden beskjeden om at George Michael (53) sovnet stille inn i sitt hjem... men man skal da vel ikke "sovne stille inn" når man er 53 år? Det er jo så alt, alt for tidlig.

Denne mannen har etterlatt seg en lang lang rekke fantastiske sanger, ikoniske videoer og uforglemmelige minner. Selv var jeg så heldig å være ungdom når Wham slo gjennom, og således fått med meg hele reisen George Michael. Et av de sterke minnene er selvsagt "kinn-mot-kinn dans" på ungdomsklubben, når kveldens siste sviske smyger seg ut av høyttalerne. Den nesten perfekte klinesangen "Chareless Whispers", trakk kjærlighetsyr ungdom til dansegulvet. Det eneste som kunne gjort sangen helt perfekt var at den varte i et kvarter.... eller mer

Gjennom flere tiår har han levert musikk som har herjet på hitlistene, og han har utvilsomt hatt en eventyrlig karriere. Ja han har levert såpass mye at jeg tviler på at det finnes mange (om noen)  i den siviliserte delen av verden som med hånd på hjertet kan si at de ikke liker EN eneste av hans sanger. Han har gjort noen fantastiske duetter, og han har flørtet med flere ulike sjangere. Tar man seg tid til å lytte til et noe bredere utvalg fra hans repertoar enn de aller mest kjente, vil man oppdage noen virkelig virkelig flotte musikkstykker. Kombinasjonen av suggererende rytmer og en fløyelsmyk stemme med enestående nerve og følelse, er det lett å la se forføre av. Hans innlevelse og ekthet som vokalist var kanskje mer unik og spesiell enn man har tenkt over.

Sånn er det dessverre alt for ofte, man vet ikke hva man har hatt før man har mistet det....

HER har jeg samlet noen av mine favoritter fra den enestående artisten George Michael

#musikk #georgemichael #spotify 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

Juleforberedelser må til ....

Det blir ikke akkurat lettere og lettere å få med seg "unga" på juleforberedelser år for år. Hos oss har det vært ganske tradisjonelt når det kommer til pynting og forberedelser. Advent er advent, og jul er jul. Det altså ikke vært aktuelt å finne frem dorullnissser eller dra inn grana før bittelille julaften. Dette har jeg etterhvert skjønt at er en god oppskrift på å påføre seg julestress, samt å gjøre julekosen unødvendig kort. Det er jo ofte slik at man nesten ikke får tid til å nyte jula skikkelig før nyttårsaften banker på døra. Derfor bestemte jeg meg i år for å "jule meg" helt fra starten av desember.


Julehuset i bokhylla hos min onkel og tante      (Foto: privat)


Jeg gikk hardt ut og var så dumdristig at jeg prøvde meg på å ha "pepperkakeverksted" allerede 27.november, som var første søndag i advent. Det var visst ikke aktuelt for noen av ungene, så da ble det hele utsatt på ubestemt tid. Men julemusikken har runget og det har kommet opp fler stjerner og staker i vinduene enn tidligere. Hvis jeg skal være riktig så ærlig, så må jeg innrømme at den offensive starten førte til at jeg gikk lei julemusikk allerede før Lucia, noe som førte til en liten timeout. Nå er jeg godt igang igjen og klinger i bjeller og knases i butikk-kjøpte pepperkaker både sent og tidlig. På lørdag tok jeg turen over grensa til søta bror for å kjøpe inn litt julemat....og bittelitt julegodis.

Altså, når løsgodiset koster 3,90 pr hg eller stusselige 39 kroner pr KILO ...  da er det fort gjort å handle seg flau



"De vil så gjerne ha litt julegodter...."    (Foto: privat)

Til tross for mange års erfaring med delt omsorg for barna og dertilhørende oppdeling av samvær, gikk det først opp for meg her om dagen at jeg nå egentlig ikke skal ha dem her før litt utpå kvelden på lille julaften.

Det betyr faktisk at juleforberedelser sammen med ungene går i vasken i år.... eller?  Nei det går jo ikke, her må noe gjøres. Heldigvis har barna en mor som er av den samarbeidsvillige typen. Så etter en liten sms-utveksling har jeg nå fått "låne" ungene til julepynt og julemys i morgen kveld. 

 


Klar for et nytt forsøk på å med kidsa på pepperkakebaking   (Foto: privat)

 

Nå skal jeg straks avgårde for å kappe juletre i hagen til mine foreldre. De skal kvitte seg med noe buskas og lurte på om jeg kunne være interessert i å spare noen hundrelapper på juletre i år.  

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt #jul "jul2016 #familie

Bussjentenes julebord - fasit edition....

Ja hvordan gikk det egentlig da jeg tok sjansen på å la min datter låne huset for å "hoste" julebord for jentegjengen som teller ikke mindre enn 26 festglade 16-åringer. Men før jeg forteller hvordan kvelden forløp og hvordan far reagerer når tilliten blir brutt og skuffelsen er et faktum, vil jeg starte med noen spørsmål og beskjeder til et utvalg av festdeltakerne:

- Til deg som synes det var en kjempegod ide å kaste sammenkrøllede ølbokser ut i hagen vår:  Virkelig?

- Til deg som kastet opp på en av putene på soverommet til junior:  Drikke litt mindre neste gang eller?

 

- Til alle dere som dro til en annen fest like etter dere hadde spist dere gode og mette på maten som venninnene deres hadde brukt masse tid på å forberede:  Les dere opp på normal høflighet, folkeskikk og ikke minst grunnleggende respekt for vertskapet.

- Til "ekornet" som plasserte Cola i kjøkkenskuffen:   Hvorfor?

 

 

- Til deg som av en eller annen grunn hadde forvillet deg inn i boden (som i utgangspunktet var låst), og som tryna over kassen med bilder og dermed knuste rammen på kunstverket av billedkunstner Svein Finnrud:   Så lenge jeg får tilbake selve kunstverket, så kan du få slippe å erstatte både plastkassen og klipsrammen.

 


 

- Til deg som satt igjen nesten hele vinflasken din til kr 89,90 på kjøkkenbenken:   Jeg skjønner godt at du ikke orket å drikke dette skvipet. Hvis du legger på 20-30 kroner neste gang, så kan du faktisk få en vin som det går an å drikke uten å måtte skjære grimaser.



 

Som dere nå har skjønt, gikk ikke ALT helt etter planen. Her kommer en litt mer fyldig rapport:

På vei opp bakken i gata der vi bor, møtte jeg min far som hadde vært innom for en ørliten inspeksjon. Han kunne fortelle at alle guttene nå hadde gått og at det hadde vært både en og to enheter med alkohol på rundt omkring i kåken. Allerede da kjente jeg at jeg begynte å bli varm i topplokket, men jeg tenkte at jeg skulle ta det pent og rolig og ikke klikke i vinkel hvis jeg kunne unngå det. Da vi nærmet oss huset passerte vi en ørliten armé av unge herremenn så ut som de hadde solgt smør og ikke fått penger for det. De beveget seg usedvanlig sakte, og antageligvis særdeles motvillig, bort fra huset. Det så nesten ut som om de kjempet mot tyngdekraften og at huset var selveste kraftsenteret av gravitasjon. 

Jeg trår over dørstokken og tar i bruk sansene. Det ser ikke ut som et bombenedslag, og bortsett fra noen tassende føtter fra de som tydeligvis er igjen og rydder, er det overraskende stille i huset. Så tar jeg et realt magadrag og fyller lungene.... og kan umiddelbart slå fast at festen ikke har vært HELT alkoholfri. Den umiskjennelige eimen av et realt party lar seg ikke kamuflere. Rett skal være rett, de har ryddet og ordnet etter seg, men likevel klarer jeg ikke å se forbi det faktum at de med fullt overlegg har brutt de enkle reglene for kvelden.

 


 

Så da måtte det bare komme (og dette er ikke mitt stolteste øyeblikk): "MEN i SVARTE F#%$& DA... hva var det med INGEN gutter og NULL alkohol dere ikke skjønte? ... er det så inni det H#%$& vanskelig å respektere ...."  Jeg kutter referatet her, men kan fortelle at det ble en monolog av et par minutters varighet før "pumpa" igjen slo med hvilepuls, og stemmen fant tilbake til normalt volum og toneleie.  

De jentene som ble sendt på dør fikk en melding med takk for hjelp med rydding og de som opprinnelig hadde en avtale om overnatting ble tilbakekalt. Joda, de hadde sluppet inn noen gutter, og joda de hadde tatt seg noen glass vin/cider/øl, men de er tross alt ungdommer og ingenting av dramatisk karakter hadde skjedd. Når det er sagt, så skal jeg innrømme at det antageligvis blir en stund til de får lov til å låne huset til "hjemmealenefest" igjen, og til tilliten er tilbake der den var...

MEN LIKEVEL ALTSÅ:


 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #familie #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt


 

Bussjentenes julebord ...

Forrige uke skrev jeg  innlegget "du vet du er i trøbbel....", om hvordan det ble slik at min datter skulle få lov til  å "hoste" julebord for bussjentene. Gjengen som altså har store planer om ha russebuss sammen om 2,5 år. Forut for mitt noe semifrivillige JA, lå det et par enkle regler lå til grunn:

#1- ingen andre enn de 26 inviterte skal inn, og spesielt ikke gutta-boys.

#2 -ingen alkohol ettersom ingen av dere ikke er over 18 år. 

Til tross for at jeg hadde bestemt meg for å stole på jentene, så tok min tillit til dem et ørlite steg til siden rett før jeg skulle forlate åstedet. Jeg bråbestemte meg for å låse både vinskapet, barskapet og kjellerboden med vin i. Til tross for at jeg virkelig ønsker å stole på alle jentene, så tenkte jeg likevel at var greit å gjøre den forbudne frukt litt mindre tilgjengelig for ungdommelig impulsivitet. Mulig det var tegn til mistillit, men så lenge de holdt seg til reglene og holdt potensielt kleptomane tentakler borte fra de edle dråper, så ville de ikke merke at jeg hadde låst uansett.

Etterhvert som prinsessene begynte å gjøre sitt inntog, og den ene store dunjakken med pelskrage etter den andre fant veien inn i garderobeskapet, var det på tide for far og sønn å forlate åstedet. Da vi satte oss i bilen og rettet frontlyktene mot Oslo for en tur på pizzeria og kino, lå det et velduftende slør av parfyme i nabolaget og det slapp ikke taket i nesehulens sanseceller før vi hadde passert bomringen.

Slik så det ut rett før vi dro fra "festlokalet", og på dette tidspunktet lukter det grønnsåpe og alt er bare velstand (beklager de litt mørke bildene):

video:video 14

 

Hvordan det gikk får dere vite i morgen, men la me si det sånn at det blir en stund til neste gang det blir ungdomsfest her i huset. 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #familie #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt

Når saken din blir tema på TV...

Du vet det blir en spesiell dag når du sitter sitter i sminken før klokken 08:00 mandag morgen, med et dusin sommerfugler i magen, og din aller første opptreden på live TV bare er noen minutter unna. Men du verden så kjekt det var å få være gjest hos TV2 Nyhetskanalen i dag. Saken jeg skrev for litt siden "om å savne sine egne barn" har blåst liv i et tema som det ikke har vært snakket så mye om i media tidligere. Nemlig det å måtte feire jul uten sine egne barn, og hvordan håndtere det savnet eller den sorgen man kan oppleve i en slik situasjon.


 

Det er neppe veldig ukjent at det er veldig mange familier som splittes opp av samlivsbrudd og skilsmisse, ei heller at dette i de aller aller fleste tilfeller resulterer i at barna ikke feirer jul sammen med begge foreldrene. Som konsekvens av dette er det veldig mange foreldre som i disse dager går rundt og gruer seg til jula fordi de ikke skal feire med sine egne barn. Slik har jeg selv hatt det annethvert år helt siden mor til mine barn og jeg gikk fra hverandre for mange år siden. Det var i kjølevannet av saken som Nettavisen/Side2 skrev, der jeg forteller om hvordan jeg har opplevd- og løst dette, at TV2 fattet interesse og ønsket at jeg skulle komme inn til dem og bli med på morgensendingen på Nyhetskanalen. Noe slikt har jeg aldri gjort før, så da de ringte meg på fredag synes jeg at det var veldig stas og jeg takket ja på strak arm. 

Her er innslaget:    (....ikke la deg stresse av noen få sekunder med reklame før det begynner)

Del gjerne dine erfaringer omkring temaet i kommentarfeltet

Her finner du for øvrig artikkelen "Jul uten barna..."  

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #TV2 # TV2nyhetskanalen #familie #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt

du vet du er i trøbbel....

... når datteren din på 16 setter det yndigste dådyrblikket sitt i deg før hun med englestemme nærmest hvisker et forsiktig "du pappa.....?".

Tusen tanker raser gjennom hodet, hva er det hun skal spørre om nå da? Har hun fått seg kjæreste som snart dukker opp? Trenger hun nye støvletter? Enda en veske? Hyttetur med overnatting? Date med en fyr som er flere år eldre enn henne? panikken melder sin ankomst... men OK, jeg må jo svare og tyner frem et "ja vennen!".



 

"Du har jo sagt at vi flyttet til dette store huset fordi at du ville at vi skulle bruke det, og jeg lurer på om det er greit at jeg inviterer jentene til julebord her."

Nye tusen tanker strømmer på; julebord ja, det burde jo gå greit. Men vent nå litt, hva om det dukker opp en gjeng med håpefulle drenger med store planer om å komme seg inn til jentene? Jeg har jo hørt mange historier om fester som "trashes" av ubudne gjester, og der foreldrene kommer hjem og finner sitt hjem delvis ramponert og med påfølgende reparasjoner til flere titalls tusen. Det er jeg svært lite klar for kjente jeg.

"Hvem tenkte du på skulle komme da? dere blir kanskje ikke så mange?" prøver jeg meg håpefullt. "Neida, det er bare bussjentene* og ikke noen gutter og sånt" (hun kjenner meg åpenbart godt).

Phu, bare bussjentene ja. Det må jo i hvertfall gå greit, tenker jeg. Vi har jo godt med plass så det gjør ingenting om de er 10-12 stykker. Så jeg trekker pusten dypt og serverer dagens gladmelding med overdreven positivitet og høyst tilgjort optimisme "ja det hørtes hyggelig ut, det kan vi sikkert få til". Uten å stille det eneste store nødvendige spørsmålet om hvor mange de kom til å bli. Det viste seg at svaret på dette var 26 ... JA.... tjueseks ...eller seksogtyve som vi som er født før 1975 også kaller det.

Det ble selvsagt god stemning, og planene som åpenbart var gjennomtenkt allerede (uavhengig av lokasjon) kunne iverksettes. Lite visste vel jeg at det skulle vise seg at jeg i samme øyeblikk som jeg gav mitt JA skulle bli utnevnt til logistikksjef, innkjøpsansvarlig, renholdsarbeider og kokk ... ALDRI har jeg jobbet så mye for en fest jeg ikke får lov til å være med på.... men jentene får det sikkert tipp topp og retter alle tomler opp. 

Ja, en ting til forresten. Selvsagt kom det store spørsmålet om alkohol opp. Vi kan mislike det så mye vi bare vil, men vi vet jo at dukker opp noen alkoholenheter når ungdom over 16 samles. Jeg for min del synes det er mye bedre å være klar på hvilken holdning man har til det, enn å late som man ikke tror slikt som sine "håpefulle små søte barn". Det er tross alt ikke SÅ lenge siden oksen var kalv, og minnet har heller ikke begynt å svikte. Så på spørsmålet fra min datter om hva jeg tenker om det, så er mitt svar krystallklart: Jeg kan ikke si OK på at noen under 16 år drikker alkohol på en fest i mitt hus. Det er 18års grense på alkohol i Norge og jeg kan ikke tillate at det drikkes på festen. 

Reglene er altså satt og beskjeden er kommunisert, men når det er sagt ville det ikke overraske meg ekstremt om noen har sneket med seg en alt for søt hvitvin eller en lystig rusbrus. 

 

*Bussjentene: gjengen som har planer om å gå sammen om å ha russebuss, om 2,5 år. Ja du leser riktig, om 2,5 år. De går nå i førsteklasse på videregående og er godt i gang med russeplaner allerede. Som om ikke det er tidlig nok, så kan jeg informere om at dette startet de med for GODT over ett år siden mens de enda gikk i 10.klasse. Til alt overmål har allerede vært flere konsteallasjoner, utbrytergrupper og reetableringer før de nå endelig har landet på denne friske gjengen som p.t. teller 26 jenter. 

 

Følg TeamChrisa på FB & Instagram ... eller finn meg på snapchat christerkihlman

#pappablogg #familie #advent #tenåringspappa #storebarnsforeldre #foreldre #uperfekt

Les mer i arkivet » August 2017 » Juni 2017 » April 2017
teamchrisa

teamchrisa

45, Oppegård

Jeg er han fyren som nekter å bli gammel og grå bare fordi han har blitt voksen. Jeg er far til to fine tenåringer som gir meg mye glede, noen bekymringer og mange utfordringer. For meg er det viktig å skape trivsel i hverdagen, gjøre mer av det som gir oss positiv energi, og sist men ikke minst holde fysisk forfall på en armlengdes avstand. Mitt mantra ॐ नमः शिवाय er en påminnelse om alt det fantastiske man kan få til i livet. Det handler i stor grad om å aldri slutte å være aktiv, leken og nysgjerrig. Velkommen til 40-årskrisa i praksis

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits